Baseskole: Milliarder til ingen eller liten nytte
Jeg har vært lærer i godt og vel 36 år, de siste tretten på en baseskole. Flere av trinnene har bortimot 60 elever i ett og samme rom. Vi har endatil hatt godt over 70 elever i basene. Da er det trangt, veldig trangt…
Å være lærer på en baseskole var i utgangspunktet ikke en villet handling for undertegnede. Etter 22 år på en og samme skole, med vanlig klassestørrelse og klasserom, søkte jeg om overføring til en naboskole som også hadde et tilsvarende opplegg. Men skolen jeg kom til, var meget nedslitt og i dårlig stand. Førsteinntrykket var nedslående: Hva hadde jeg vel gjort? Her kom jeg fra en skole som var forholdsvis ny, og mye penere og mer funksjonell…
Forandring fryder heter det, og snart fant jeg meg godt til rette i et sammensveiset personale. Det var gøy å gå på jobb, selv om fascilitetene ikke var mye å skryte av.
Etter noen år skjedde det imidlertid saker og ting. Skolen skulle pusses opp, og vi skulle få to nybygg. Vi var naturlig nok kjempeglade, for nå skulle det bli andre boller…
Lokalavisen kunne fortelle noe om oss som vi selv ikke visste: Personalet hadde gått inn for baseskole…
Det var bare et men…! I lokalavisen kunne vi til vår store forskrekkelse lese at personalet ved skolen vår hadde gått inn for en såkalt baseskole, noe som var en klar forutsetning fra politikernes side dersom skolen vår skulle bli prioritert, pusset opp og få nybygg. Problemet var bare at ingen i personalet var blitt forespurt hvorvidt de ønsket å bli en baseskole eller ei, slik som lokalavisen påstod, ei heller at de hadde deltatt i noen diskusjon omkring denne nye pedagogiske vrien. Dermed ble altså baseskolen egentlig påtvunget oss.
Og nå skal jeg være dønn ærlig. Om du spør meg om baseskole gir et bedre læringsutbytte for elevene – og gunstigere arbeidsforhold for lærerne, skal mitt svar være tindrende klart. NEI!
Jeg mener den gamle modellen, med mindre klasser i egne rom, totalt sett er en bedre løsning. Om dette har jeg argumentert i tidligere innlegg (se nederst). Det er bare så forbasket at politikerne må gjøre de samme feilene om og om igjen. For baseskoler eller åpne skoler har vært prøvd før, endatil i Bergen, og den gangen endte det med at veggene ble satt opp igjen, klasserommene gjeninnført – med færre elever i hvert rom.
Skole på historiens skraphaug
Svenskene begikk samme feil, men de forlot åpen skole-modellen omtrent samtidig som Norge skulle prøve ordningen enda en gang…
Noen lærer aldri, eller kanskje var det akkurat det svenskene gjorde? De innså at åpen skole ikke fungerte like godt som den gamle. Derfor vendte de tilbake til klasseromsundervisning. Også i Finland, som kan skryte av å ha verdens beste skole (og har hatt det slik i en årrekke), er alt som det alltid har vært. De har ikke en gang forsøkt seg med baseskoler. For hvorfor bytte ut et system som fungerer…? Alle som besøker finsk skole for å lære av det de gjør der, blir like forskrekket når de oppdager at finnene driver skole på gamlemåten! Slik som vi gjorde tidligere – og slik finnene har drevet skole i generasjoner.
Norske politikere tok dessverre feil. De kunne og burde ha lært av historien, for det fins svært mange baseskoler på historiens skraphaug.
Hvor mye eksperimentet har kostet? Vi kan bare gjette. Det er ikke få milliarder som er skuslet bort på denne måten. Dessverre.
LES OGSÅ:
Mindre elevgrupper ga betydelig bedre karakterer! Baseskole, ingen optimal løsning Puslete skole Her er det noe som ikke stemmer… Den offentlige skolens bedrøvelige tilstand John Hattie tar feil Baseskole offeret