På kino nå: Breathe – et biografisk drama

Breathe – En varm, vakker og viktig film

Bildet over: Scene fra Breathe, der hovedpersonen Robin (Andrew Garfield) og Diana (Claire Foy) lever sorgløse dager før sykdommen slår til.

Om du liker action, fantasy, science fiction eller krim, skal du styre unna Breathe. Men Breathe er like fullt en varm, vakker og viktig film, og den brenner seg fast på netthinnen. Det er mange år siden jeg følelsesmessig ble så engasjert i en film som det jeg ble i filmskaperen Andy Serkis debut; Breathe. Mot slutten av filmen vokser klumpen i halsen, og du registrerer at lommeduker hentes frem på nabosetene, og det høres snufsing hist og her.

Breathe er en vakker og ikke minst interessant film, bygget på den sanne historien om Robin Cavindish som i en alder av 28 år blir lam fra halsen og ned etter å ha blitt rammet av polio. Sykdommen farer ille med Robin, en sykdom som endatil er irreversibel; resten av livet vil Robin være 100% pleietrengende. Han forespeiles å kunne leve i tre måneder til, tre måneder som må tilbringes i en sykehusseng, tilkoplet datidens respirator. Andre pasienter med tilsvarende diagnose blir bokstavelig talt stuet vekk i jernlunger, en tilværelse der burhøns til sammenligning synes å ha et liv i frihet.

Robin Cavindish (spilt av Andrew Garfield) er en populær ung mann som har godt drag på damene. Han blir hodestups forelsket i skjønnheten Diana Blacker (spilt av Claire Foy), og de to gifter seg og lever et sorgløst liv sammen. Helt til Robin plutselig blir hardt rammet av polio og snart innser at livet fra nå av blir ganske annerledes enn det har vært før. Han går så langt som til å fortelle sin kjære Diana (25) at hun kan få slippe fri og «starte om igjen». Han er det jo ikke håp for…

Men Diana vil det annerledes, og etter hvert ønsker hun å gjøre livet bedre for Robin, bl.a. ved å få ham hjem. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort, tilsynelatende det umuliges kunst. Å flytte den 100% invalide Robin er utelukket. Diana blir motarbeidet på alle bauger og kanter, men gir seg ikke på tap. Bl.a. takket være oppfinneren Teddy Hall (spilt av Downton Abbeys Hugh Bonneville) fører hennes engasjement til at verdens første rullestol med innebygd respirator blir skapt. Men før det, må Robin smugles ut av sykehuset og hjem til det falleferdige huset som Diana har brukt alle sparepengene på å kjøpe.

Jeg skal ikke røpe handlingen, men enkelte ganger overgår virkeligheten fantasien. Breathe er en rørende, og ikke minst sann historie, en film som avgjort vil interessere ethvert helsepersonell og alle mennesker som har evne til å leve seg inn i andres skjebner. Breathe er både sentimental og romantisk, verdig og vakker. Veldig vakker! Mot slutten blir det vanskelig å holde tårene tilbake, for ingen kan være upåvirket av Breathe. Filmen er også viktig, fordi den gir et meningsfylt innspill i debatten om aktiv dødshjelp. Det er lett å ha sterke meninger om slikt når en ikke har skoene på selv…

Noen få minutter etter starten av filmen griper jeg meg i å tenke at dette er en «jentefilm». Men det er kun det ene øyeblikket, for snart blir jeg grepet av historien. Noe av det forunderlige er kanskje at uviklingen av medisinsk utstyr og tekniske hjelpemidler har skjedd i rakettfart hvis en tar i betraktning hvilket utstyr – og mangel på sådant – som en disponerte over for bare 50 år siden. Det er utrolig hvilken rivende, teknologisk utvikling som har foregått i disse årene. En utvikling en også kan takke pionerer som Robin Cavindish, Diana Blacker og Tom Hall for. Pluss mange, mange andre selvfølgelig. Og heldigvis har synet på pasientbehandling også endret seg betydelig. Og takk for det! 

Jeg anbefaler Breathe som går på kino akkurat nå!

Anmeldt av John Steffensen – www.johnsteffensen.no

TERNINGKAST:   1    2    3    4    5    6

PS! Det fins kommentar(er) til denne filmanmeldelsen. Se nedenfor.

La andre få vite om dette innlegget..