Bortkastet formue?

#hagedagbok #snakkomhage #johnshagedagbok

Jeg har gjort hagenotater i flere tiår, først og fremst fordi jeg vil huske hvilke planter jeg har, og hva jeg har gjort for å forsøke å bevare dem, få dem til å komme igjen år etter år. Det er selvsagt ikke alle planter som begynner å spire igjen etter vinterkulden, men mange av plantene i min hage dukker opp igjen på ny frisk etter måneder med regn og snø og bitende kulde.

I går satt jeg og bladde i noen av mine hagenotater, og da slo det meg at mange av plantene jeg har kjøpt i dyre dommer, for lengst har forsvunnet fra bed og krukker. Planter kan koste mye, og dersom frafallet av blomster, busker og trær blir stort, er det mange tusenlapper som bokstavelig talt råtner på rot. Om jeg hadde vært enda flinkere til å følge opp hver enkelt plante, sørge for at de har optimale vekstvilkår og den beste vokseplassen, ville jeg trolig ha spart mange penger totalt.

Å handle på impuls i et hagesenter kan være risikosport. Man kan lett falle for et praktfullt bilde av en blomst, uten å ha den minste aning om planten passer der man bor. Det at hagesenteret selger planten, behøver ikke bety at den egner seg i denne landsdelen. Det er ytterst frustrerende å bli “pådyttet” planter i ditt lokale hagesenter, vekster som over hodet ikke har livets rett der man holder til. Det går selvsagt an å prøve, det hender jo at man lykkes med en plante mot alle odds. Gleden over å ha klart det blir som å vinne i lotto. Det gir en helt spesiell følelse når man opplever at det umulige ble mulig i egen hage. Men det umuliges kunst er ikke normalen. Og med uvitenheten farer pengene raskt ut av konto når planter ikke holder stand særlig lenge.

Når jeg ser på alle de plantene som ikke holdt ut i min hage, utgjør de faktisk en liten formue. En bortkastet formue? Tja… kanskje – kanskje ikke! Det kommer an på øynene som ser.