Appen «Æ» er dessverre ikke til å stole på
Fremdeles er det mange som blir snytt for 10% hos Rema. Etter 20 måneders drift rotes det ennå med appen «Æ»
Rema fører kunder bak lyset
Historien gjentar seg og gjentar seg. Selv om jeg har opplevd dette flere ganger før, og Rema i snart 20 måneder har lovet å rette opp i rotet, har matvaregiganten ikke klart å løse problemet. Jeg har skrevet det før (25. mai i fjor) og har flere ganger klaget såvel skriftlig som muntlig til Rema, men lureriet er ikke blitt rettet opp i. Rema 1000 holder frem i samme spor og fortsetter å snyte mange kunder for 10% rabatt som de i følge appen «Æ» har rett på. De fleste gidder ikke å følge med på hva ekspeditøren gjør i kassen, ei heller studere kassalappen etterpå, men kanskje er det nettopp dette du skal bli flinkere til, for appen «Æ» lever sitt eget liv, med eller uten Remas vitende.
Les også: Januar 2020 – Appen Æ skaper fremdeles problemer for Rema
Det er pris-kodene GTIN (tidligere EAN) og PLU som skaper problemer for appen «Æ», og jeg våger påstanden at Rema IKKE har lagt sin sjel i å ordne opp i dette. Det burde nemlig være mulig for kjedens dataavdeling å programmere appen slik at nye identifiseringskoder automatisk kobles til tidligere koder. Det er dette Rema ikke har tatt høyde for. I samme øyeblikk som en ny leverandør kommer på banen med et produkt som er identisk med det som butikken har hatt i sortimentet tidligere (f.eks. frosne reker), blir identifiseringskoden endret. Ny leverandør – ny kode (se nedenfor).
Slik lures du
Eksempel: Rema har i mange år solgt frosne grønlandsreker i 5 kilos kartonger. Hvis rekene i frysedisken kommer fra et annet skip – eller en annen leverandør enn tidligere, vil den gamle pris-koden fases ut. Samtidig går Æ-brukerne glipp av prisavslaget på 10% (i dette tilfellet minst kr 39,50). Fordi datasystemet har registrert en ny produkt-kode, tror kassaapparatet og appen «Æ» at dette dreier seg om en helt ny vare som kunden aldri tidligere har kjøpt. Dermed får kunden heller ikke 10% rabatt på kjøpet, for hos Rema er ikke reker reker. Hvis du følger godt med når varene slås inn i kassen, kan du etter mye om og men likevel få dine 10%, men dette tar ekstra tid, noe som ikke er en artig eller populær aktivitet i en travel hverdag, verken for kunder eller betjening. Får du etter litt kranglet deg til 10% avslag (som du jo har rett på i følge din 10 på topp liste), vil kjøpet du nettopp foretok, IKKE bli registrert i appen «Æ». Rekene er nå blitt omdøpt til «Kasse Tast», og dermed blir reke-innkjøpet denne dagen ikke registrert på listen hos REMA. Dette fører igjen til at du heller ikke neste gang automatisk vil oppnå 10% rabatt på rekene, for du har aldri kjøpt dem tidligere (ditt forrige kjøp ble jo registrert som «Kasse Tast»). Eneste unntak er hvis Rema på nytt tar inn de gamle kartongene, dvs. rekene fra den opprinnelige leverandøren. Rema har med appen «Æ» vist to ting: 1) «Æ» er ikke til å stole på. 2) At det enkle er ofte det beste, ikke lenger gjelder for REMA 1000.
I en kommentar fra Rema 1000 til det ovennevnte skriver kjeden blant annet: «Vi opplever dessverre noen utfordringer med registrering av enkelte varer ved endring av koder. ….. Vårt tekniske team jobber for å finne en bedre løsning rundt dette.» For ordens skyld: Rema 1000 svarte nøyaktig det samme til undertegnede for 15 måneder siden, så dette er tydeligvis svært problematisk å endre. Kjeden skriver også: «Det er dessverre ikke mulig å etterregistrere varer i Æ, og at varen dermed ikke ble registrert i appen din.»
Les også: Slik blir du lurt av REMA 1000 (fra mai 2017)
Tipper at «Æ» vil forsvinne
Du har kanskje registrert at Rema i det siste halvåret har gått ganske stille i dørene med Æ-appen. Det er trolig en grunn for dette. Jeg har en sterk følelse av at «Æ» ikke er blitt den revolusjonerende nyheten som Reitan & co med brask og bram annonserte i januar 2017 da appen ble introdusert. Jeg mener fremdeles at appen kommer til å forsvinne – eller oppstå i ny drakt. For appen koster trolig Rema mer enn den smaker.
Litt bakgrunnsinformasjon om koder og kodebruk:
Price Look-Up (PLU), også kalt Product Look-Up, er en tre til firesifret kode som tastes inn ved kasseapparatet i en dagligvareforretning for varer som ikke har EAN-kode. PLU brukes mest på frukt og grønt, men kan også brukes på andre varer som mangler EAN-kode og dermed ikke kan scannes. PLU-kodene programmeres stort sett lokalt.
Global Trade Item Number (GTIN) er det nummeret som gir en unik identifikasjon av et produkt, og som danner grunnlaget for strekkoden på produktet. Denne ble tidligere kalt EAN (European Article Number). Strekkoden er varenes personnummer og opplysninger om varens opprinnelse i form av en tallkode. Denne koden identifiserer varen uansett hvor i verden den blir sendt. Det finnes over 200 forskjellige strekkodesystemer, men mest utbredt er det vi kjenner fra varene i hyllene i butikkene, den såkalte GS1-koden. Det er varemerkeeiers (leverandørens) oppgave å GTIN-merke produktene. Varenummerets 13 (eller 8) sifre består av prefiks (landskoden), GS1 leverandørnummer, artikkelnummer og et kontrollsiffer. Landskoden besto opprinnelig av to sifre, men består nå av to eller tre sifre. Landskoden forteller hvilket medlemsland produsenten av varen tilhører (men ikke nødvendigvis selve produksjonslandet). Leverandørnummeret forteller hvem leverandøren er. Artikkelnummeret tildeler man selv, da helst i stigende nummerorden. Kontrollsifferet beregnes ut fra de foregående sifrene i henhold til en gitt formel. Ut fra nummeret slår datamaskinen varen opp i forretningens database og utstyrer den med den prisen og det varenavnet som gjelder i vedkommende butikk. (Wikipedia)
Les også: REMA 1000 har gått stille i dørene med sitt «Æ»-problem