Barn i arbeid og på skole. Før og nå.

Skole for og na. Fotos kalhh. Venstre. April brynat. Hoyre. Pixabay

Barn i arbeid og på skole.

D jl g pixabay. 150x150 1Det er nok mange foreldre som før eller siden må innrømme overfor seg selv eller andre, at de strever med å få barna til å ta ansvar hjemme. Det er som om ungene bor på hotell. Hver eneste dag. Når foreldrene spør sitt eller sine barn om å hjelpe dem, slipper ikke barna det de holder på med for å ta i et tak. Mange later som de ikke hører – eller er så opptatt av mobil og gaming at de ikke hører noe som helst. Så blir det ofte til at far og mor gjør jobben selv. Det blir enklere slik, blir mindre styr, mindre støy og tar kortere tid. 

Alle måtte bidra

Tankene går 100 år tilbake til tidlig 1900-tall. Da var det ingen barn som «bodde på hotell» eller som gjorde seg utilgjengelig når noe skulle gjøres. Barna hadde helt enkelt ikke noe valg. Familiene var store, ofte 7-8 unger i tillegg til mor og far, på ett eller to rom. De fleste hadde dårlig råd, og da ble det slik at barna måtte gjøre sitt for å holde økonomien i gang. Foreldre hørte ikke barn som svarte: «Hva får jeg for det da?» «Jeg får se om jeg gidder.» «Hvorfor skal jeg måtte gjøre dette nå?» For hundre år siden var det ingen bønn, alle måtte bidra, liten som stor.

Kondisjonen

Straffeprotokoll ar 1900
Det var mye som kunne utløse fysisk straff i skolen. Om en elev ikke hadde gjort lekser pga. Arbeid utenom skolen («kondisjonen») eller vansker med å finne plass og ro i en overfylt leilighet, kunne man bli straffet for bl. A. «dovenskab». Utskrift fra en «straffeprotokoll». (bergen skolemuseum)

«Kondisjonen» ble det kalt, ordningen med barn som jobbet ved siden av skolearbeidet. Rundt 1900-tallet var det mange steder slik at barna gikk på skole om formiddagen den ene dagen – og om ettermiddagen den neste. Det var så mange barn at man måtte bruke skolebyggene på to «skift». Når barna ikke var på skolen, måtte en god del av dem jobbe for å skaffe tilskudd til en dårlig familieøkonomi. «Kondisjonen» kunne være å jobbe som løpergutt eller løperjente hos en baker eller i en kolonialbutikk, det vil si være bud som leverte varer til kunder etc. Det kunne bli ganske tunge bører for små kropper, avhengig av hvilke varer som skulle transporteres i de store kurvene. Andre barn var medhjelpere hos håndverkere, og mange var passepiker og avisselgere. Noen assisterte barbererne med innsåpning av kunder. De som hjalp repslagerne med å lage tauverk, hadde tungt arbeid og lange arbeidsøkter. Dager der barna hadde ettermiddagsskole, begynte hos repslageren tidlig om morgenen kl 07.00 med jobbing frem til kl 12.00. Deretter skole. Når undervisningen var først på dagen, bar det rett på arbeid etterpå. Pengene de tjente, kom godt med i et stramt familiebudsjett.

Les gjerne «Da ukelønnen var 25 øre»

Nåde den som møtte uforberedt

Det å gjøre lekser var heller ingen spøk den gangen. Ikke bare var man trøtt etter skoledag og arbeidsøkt, hjemme var det smått om plassen. Med mange søsken i en liten leilighet var det ikke lett å finne ro og plass til å øve på utenatlekser, muntlige lekser eller skriftlig hjemmearbeid. Og nåde den som kom uforberedt på skolen…!

Du vil trolig like «Vaktmesteren var ingen spøk»

Det var aksept for fysisk avstraffelse i skolen

Jeg har tidligere skrevet om prylestraff i skolen. Det å ikke ha gjort leksen, være dårlig forberedt eller møte trøtt og uopplagt, ble straffet hardt. Særlig guttene fikk unngjelde, de var overrepresentert i alle skolerapporter når det gjaldt hvem som fikk straff for hva. Det er rart å tenke på at regimet med fysisk avstraffelse av skolebarn foregikk systematisk og med største selvfølgelighet like til 1936. Da kom det en ny skolelov som satte grenser for «tugt og orden». Den sa bl.a. at «Legemlig refselse må ikke nyttes i skolen. Viser et barn særlig slett oppførsel, og de hjelpemidler skolen rår over til å holde orden og disiplin, ikke fører frem, skal skolestyret vise barnet bort fra skolen. Skolen skal i så fall enten få et slikt barn inn på tvangsskole, eller vende seg til vergerådet, som skal ta sig av barnet efter lov om vanrøktede barn».

Fotos øverst: Kalhh og April Bryant (begge Pixabay). Bokstav D: JL_G (Pixabay)

Høflighet og god opførsel er en pryd for de unge. Www. Johnsteffensen. No
Klikk på bildet for disse tankevekkende regler…

Les «Til ettertanke for foreldre og foresatte»

 

La andre få vite om dette innlegget..