Pubertetstrass
Krevende pubertetstrass
Mange foreldre får problemer med tenåringen sin fordi barnet ikke er til å kjenne igjen.
Mange familier opplever tenåringstiden som en plagsom kampsituasjon, en langvarig stillingskrig som kan tære på samholdet – også mellom mor og far. De voksne er i ferd med og rives i stykker, særlig hvis de ikke spiller på lag med hverandre.
Pubertetstrass er grunnlagt i to motsatte, men like sterke behov. På den ene siden vil barnet være et fritt, selvstendig individ, dvs. slippe foreldrenes mas og kontroll. På den annen side vil det også være et lite barn og holde mamma og pappa i hånden. Disse ytterlighetene blir vanskelig å takle for alle parter, ikke minst for hovedpersonen selv: tenåringen. Ennå vil barnet gjerne ha sitt vante godnatt-ritual, men i neste øyeblikk forvente og forlange at det skal få være ute med venneflokken til langt på natt. Mange barn reagerer på dette med aggressive angrep og voldsom krangel med sine foreldre.
Pubertetstrass som ingen forstår
Ingen av de impliserte skjønner hva som foregår, for dette er jo så ulikt vår lille venn. Barnet skjønner aller minst det som skjer, for det er egentlig ikke foreldrene som er hovedårsaken, men selve båndet mellom barnet og foreldrene. Det er dette båndet angrepene rettes mot. Fordi ingen skjønner dette helt, fortsetter stillingskrigen. For barnet blir det nesten som en tvangshandling, som det ikke klarer å komme ut av. Når barnet et sted inni seg skjønner at han/hun har opptrådt urimelig overfor sine foreldre, kommer skyldfølelsen. Men denne skyldfølelsen skaper igjen enda mer indre spenning hos tenåringen, noe som kan føre til at pubertetstrass antar nye og mer krevende former.
Les også: Tenåring i huset. Til å få grå hår av? Mer stoff om pubertetstrass følger.