Pubertet. En vanskelig periode for liten og stor.
Tenåringen vil være barn og voksen på samme tid
Av John Steffensen – Del 1
Mange foreldre sliter med tenåringen i familien fordi barnet ikke er til å kjenne igjen. Tenåringstiden kan oppleves som en kampsituasjon, en langvarig stillingskrig som tærer på samholdet – også mellom mor og far. De voksne kan rives i stykker om de ikke spiller på lag med hverandre.
Pubertetstrass er grunnlagt i to motsatte, men like sterke behov: På den ene siden vil barnet være fritt og selvstendig og slippe foreldrenes mas og kontroll. På den annen side vil tenåringen samtidig være et barn og holde mamma og pappa i hånden. Disse ytterlighetene blir vanskelig å takle for alle parter, ikke minst for hovedpersonen selv, tenåringen . Ennå vil barnet gjerne ha sitt vante godnatt-ritual, for i neste øyeblikk forvente og forlange at han/hun skal få være ute med venneflokken til langt på natt. Mange tenåringer reagerer på dette med aggressive angrep og voldsom krangel med foreldrene. Ordet pubertet kommer fra latin («pubertas» – som betyr «voksen».) Vi bruker begrepet om mellomtiden mellom barn og voksen. En periode der mange forandringer inntreffer.
Pubertetstrass som ingen forstår
Ingen av de impliserte skjønner hva som foregår. Dette er jo så ulikt vår lille gutt eller jente. Barnet skjønner aller minst det som skjer. Det er egentlig ikke foreldrene som er hovedårsaken, men båndet mellom barnet og foreldrene. Det er dette båndet som angrepene rettes mot. Fordi ingen skjønner dette helt, fortsetter stillingskrigen. For barnet blir det nesten som en tvangshandling det ikke klarer å komme ut av. Når barnet skjønner at han/hun har opptrådt urimelig overfor mor eller far, kommer skyldfølelsen. Denne skyldfølelsen skaper igjen enda mer indre spenning hos barnet, noe som kan føre til at pubertetstrassen stiger til nye og enda mer krevende former.
Du vil trolig ha nytte av å lese: Slik viser du sunt foreldrevett
Når starter puberteten?
Vanligvis starter puberteten litt tidligere hos jenter enn hos gutter. Den inntreffer også forskjellig fra person til person. Det er ikke uvanlig at to venner har kommet veldig ulikt i pubertetsutviklingen. Uansett når puberteten begynner, kan det oppleves ganske frustrerende for hovedpersonen selv. Det er vanskelig å være den første i venneflokken som merker at kroppen forandrer seg. I motsatt ende er det heller ikke enkelt å være den siste. De ulike starttidspunktene og de store aldersforskjellene kan påvirke selvfølelsen, samt forholdet til resten av venneflokken.
Første tegn
Puberteten synes å inntreffe stadig tidligere. Noen kan faktisk bare være 9 – 10 år gamle når puberteten begynner. En sterk vekst-økning er et av de første tegnene på at noe er på gang. Det er ikke uvanlig at barnet plutselig øker vekst-tempoet til det dobbelte i forhold til tidligere. Men det er ikke bare barnets høyde som endres. Nå starter også utviklingen av kjønnsorganene, det kommer hår på nye steder, i tillegg til at talgproduksjonen i huden tiltar. Guttene får dypere stemme (stemmeskiftet), og de får skjeggvekst. Ut over dette utvikles også barnets nervesystem. Sammen med økt hormonproduksjon fører dette til et mer svingende følelsesliv. Barnets væremåte kan endres ganske mye, og de voksne har problemer med å kjenne igjen barnet sitt. Endringen i adferden er ikke selvforskyldt, det er en helt naturlig utviklingsprosess som alle mennesker gjennomgår i varierende grad. De voksne må ikke glemme at de selv også har vært med på dette en gang i livet. Glem ikke at kua en gang har vært kalv…
Annet relevant stoff: Det fins tre foreldretyper. Hvilken type ønsker du å være?
Dette er første innlegg i serien. Les del 2: «Pubertet. Det store dilemmaet»
