Hvordan lære barn til å ta ansvar

Ansvarslæring. Du er ditt barns viktigste lærer.

Fordi barn rett og slett ikke kan la være å lære, er barndommen spennende og risikabel. Når barna er små, har mamma og/eller pappa hovedansvar for pensum. Barna lærer hele tiden av det de ser og hører. Som forelder er du ditt barns viktigste lærer!

De fleste foreldre synes det er bra med barn som viser ansvar, som er til å stole på og som vet å oppføre seg. Men dette kommer ikke av seg selv. Skal du komme noen vei med ditt barn, må du være åpen og bruke tid på å klargjøre reglene.  Vi voksne er modeller for barna våre. Viser vi respekt og tillit, får vi det samme tilbake. Holder vi orden, lærer barna også å holde orden. Det er hva vi gjør som har størst betydning. Holdninger, som det å møte presis – eller hvordan vi omtaler andre, viser seg snart i barnas væremåte.

Skal barna lære å ta ansvar, må de forstå hva som er oppgaven. Ansvaret må være synlig for dem. Barna må dessuten kunne mestre det de skal gjøre, kravet eller oppgaven må være mulig for dem. Konkretisering blir viktig, i tillegg til at ansvarsoppgaven må ha mening. Glem aldri å begrunne hvorfor det som skal gjøres, er viktig.

Les også «Adferd og belønning»

Alle mekanismer for læring gjelder også for ansvarslæring. Den voksne må gi informasjon for at barna skal vite. Husk at informasjon ikke er gitt, før den er forstått! For at barna skal forstå, må noen forklare. Glem ikke opplæring for at barna skal kunne. Motivasjon er også viktig, det må til for at barna skal ville. Begrunnelser gjør det enklere å akseptere. Vurdering og refleksjon over hvordan oppgaven ble løst er viktig for at barnet skal kunne lære av det som ble gjort. Glem ikke ros og skryt, det stimulerer til å ta mer ansvar.

Ansvarslæring uten konsekvenser er ingen ansvarslæring. Alt vi gjør får konsekvenser på en eller annen måte, både på godt og vondt.

Det er vesentlig at den voksne gir klare beskjeder. Det må heller ikke stilles større krav til barna enn de er i stand til å følge opp. Vurderingen må alltid være oppriktig, sann og saklig.

Les også «Curlingforeldre»

Det må ikke gis flere regler enn barna er i stand til å følge. Konsekvensene må være realistiske og akseptable. Du kan si; «Nei, det gjør vi ikke!» – og fordi du alltid viser at du lytter til barna dine, blir ditt «nei» akseptert, fordi de vet at du kan være streng, samtidig som du er mild, snill og rettferdig. Det er viktig å opptre konsekvent. Enkelte ting skal vi reagere likt på. Barn har ingen problemer med å forstå det. Ikke dermed sagt at alle skal møtes på samme måte. Det må være rom for å reagere etter behov og etter fortjeneste – det vil si at man responderer i overensstemmelse med den enkeltes forutsetninger.

Noe ansvar blir pålagt – annet er selvvalgt. Gjør ansvarslæring lystbetont, spennende og til glede for en selv og andre. La det være gode og varierte oppgaver med rom for spontanitet og kreativitet. Da kan det snart hende at barnet ditt tar ansvar på en annen måte enn du hadde tenkt deg. Da har du virkelig grunn til å være fornøyd med ansvarslæringen.

Les også «Det fins tre foreldretyper»

LES HELE SERIEN. KLIKK PÅ KJØTTMEISEN.

La andre få vite om dette innlegget..