Det fins tre foreldretyper…

Familie mh900024435

Barneoppdragelse

Tre ulike foreldretyper

Barneoppdragelse er ingen lettvint sak. Det kan noen ganger kompliseres av at foreldrene er nødt til å handle likt eller «marsjere» i takt. I den grad en er uenige, skal de voksne ikke vise denne uenigheten om oppdragelsen overfor barnet. Diskusjonen om barneoppdragelse bør tas på et senere tidspunkt, når barnet eller barna ikke er til stede. Forsøk å bli enige om en strategi. Klarer en ikke dette, kan en i det minste være enige om at uenigheter tas på kammerset. Ikke i full offentlighet med barna som tilhørere. Det skaper bare utrygghet og uhygge. 

Det fins mange typer mennesker, og oppfatningen om hva som er god barneoppdragelse kan være ganske ulik. Jeg våger å påstå at det fins tre ulike oppdragere, tre foreldretyper på godt og vondt. Så blir det opp til deg/dere å finne frem til hvilken foreldretype du/dere ønsker å være. Valget står mellom følgende tre foreldretyper: 

La-det-skure typen 

Uforutsigbare foreldretyper bryr seg bare når de gidder.(Det vil si slappfiskene). Dette er foreldre som ikke bryr seg så mye, sånne som ikke blir sinte før begeret flyter over. De kommer bare av og til på banen, og det er aldri godt å vite hva det er som får dem til å tenne. Noen ganger kan det bare være en bagatell, og den kraftige reaksjonen oppleves uforståelig for barna. Slike inkonsekvente foreldre som også kan benytte harde straffer når de føler for det, får ofte barn som blir aggressive og asosiale.

 

Herskerne 

Tyranner er foreldretyper som alltid skal ha viljen sin. Uansett!(Det vil si tyrannene). Dette er voksne som ikke bare skal bestemme over sine barn, de skal også herske! Den som ikke vil, den skal! De bestemmer over absolutt alt, fra smått til stort. Skal slike foreldre føle seg store, må de gjøre barna små. Resultatet av en slik oppdragelse blir gjerne barn som blir ulydige og som gjør ting bak foreldrenes rygg.

 

 

De kloke 

Foreldretyper som er kloke, oppnår hensikten og er vinnere i barneoppdragelse.(Det vil si høvdingene). Dette er voksne som bruker mye tid på å forklare regler – og hvordan ting henger sammen. Med sin måte å være på (bl.a. sin levemåte, sin handlemåte etc.) viser de veien for sine barn; hva som er rett og riktig. De kloke er autoriteter, og de er ikke redde for å være det. Det er ikke tvil om hvem som bestemmer, men de bryr seg ikke med småting eller det som er uvesentlig. Resultatet blir lydige barn som er til å stole på – og som viser stor grad av empati – og tar ansvar.

Utfordringen blir derfor: Hvilken foreldretype ønsker du/dere å være? Den siste varianten; «De kloke», anbefales varmt, både på kort – og ikke minst lang sikt!  

 

La andre få vite om dette innlegget..