Kos med problemer

Østlandskonsulentenes vei/bane-rapport om strekningen bergen-voss bør havne på historiens skraphaug jo før jo heller.

Kos med problemer

Et voldsomt og bortimot uløselig problem er ikke alltid så lett å overlate til andre...
Et stort og bortimot uløselig problem er ikke alltid så lett å overlate til andre…

Ikke sjelden hindrer stoltheten oss i å akseptere noe som er åpenbart for andre. Et voldsomt og bortimot uløselig problem er ikke alltid så lett å overlate til andre; til venner og venninner som kanskje raskt synes å finne svar på problemet. Dermed vil den som eier problemet, få en opplevelse av at dette ikke var så stort likevel, fordi andre syntes løsningen var enkel. Og selv om man et sted inni seg skjønner at kameraten eller venninnen er inne på noe vesentlig, har mange vanskelig for å gi den andre rett og dergjennom innrømme at det altoverskyggende, store og uløselige problemet ikke var så stort likevel. Men man vil nødig gi den andre rett – eller få sole seg i glansen av å være problemløser. Derfor holder stolheten oss tilbake, vi vil ikke innrømme noen verdens ting.

Det kan også være at problemet er av en slik art at vi egentlig ikke ønsker å få løst det… Det behager oss nemlig å opprettholde problemet fordi vi har gevinst av det. Man er egentlig ikke klar til å få det løst, selv om man overfor andre kan gi uttrykk for det. Om man er tykk eller i dårlig form, og man vet at ved å spise mindre og være mer i aktivitet, vil få en penere figur og betydelig mer overskudd, så har man likevel gevinst av å opprettholde problemet. Man er ikke klar til å gå drastisk til verks, få gjort noe med det. Da er det mer forlokkende å hive innpå mat og godterier mens man ligger flat på sofaen, fordi dette gir et behag – en gevinst – som man ikke er klar til å avvise eller forsake.

Skal man gi råd, må man gjøre godt forarbeid. Man bør ha et klart bilde av hva problemet egentlig består i, samt forvisse seg om at mottakeren er klar til å ta i mot rådet (eller rådene). Det handler om å finne ut hvilke råd som kan fungere best. All erfaring tilsier at det beste vil være om din venn eller venninne selv finner løsningen på problemet, gjerne med deg som «fødselshjelper», dvs. en person som stiller de gode spørsmålene, og som får vennen/venninnen til å resonnere seg frem til en konklusjon – og treffe et valg. Da vil din venns indre motivasjon og styrke vekkes, en drivkraft betydelig sterkere og mye mer effektiv enn alle andres skråsikkerhet og utbasunering av hvordan man selv klarte å løse et tilsvarende problem.   

La andre få vite om dette innlegget..