Styrelederen tok seg vann over hodet…
Med klokkertro på egen fortreffelighet og spillets dynamikk
Høyreregjeringens skolepolitikk kan sammenlignes med fotballklubbens nyvalgte styreleder som under valgkampen høylydt proklamerte at klubben under hans ledelse skulle bli Norges beste. Generalforsamlingen likte det de hørte, og dermed ble den ambisiøse mannen valgt til styreleder.
Snart begynte imidlertid misnøyen å bre seg, for folk flest hadde problemer med å se noen forskjell. Supporterklubben mente at styrelederen virket passiv, og de etterlyste den nye vrien, den nye given, de nye grepene. Styrelederen parerte kritikken med å si at «Jeg har klokkertro på treneren, han vet hva han gjør. Jeg vil ikke legge meg opp i trenerens disposisjoner.»
Dette syntes fotballklubbens medlemmer var puslete saker, og de opplevde mangelen på initiativ som ansvarsfraskrivelse. Kritikken mot styrelederen økte for hver dag. Han kalte da inn til pressekonferanse for å redegjøre for alt han hadde gjort siden han overtok lederansvaret. Stolt kunne han fortelle om den ene fotballspilleren som nå tok et fordypningskurs i triksing, og en annen som om noen måneder skulle begynne på et kurs om vedlikehold av fotballsko, dusjhygiene og renhold av spillergarderober…
Slik gikk dagene… Ingen merket noen endring, laget var ikke blitt bedre, men spillerne opplevde en klar forverring. De hadde nemlig fått pålegg om at ingen fikk forlate treningsøktene før sistemann var ferdig med å kle på seg. Spillerne skulle dessuten møte i klubbhuset to timer før hver trening, timer som skulle brukes til studier av klubbens interne regelverk, regler for fotballspill og NFF sine lover. I tillegg skulle spillerne sette seg inn i fotballklubbens historie. Det ble presisert at disse daglige timene ikke fikk brukes til noen form for fysisk trening, lagspill eller ballkontakt. Styrelederen gjennomførte dessuten hyppige, skriftlige tester for å forvisse seg om hver enkelt spiller ikke unndro seg sine plikter mtp. det å pugge lover, regler og klubbens historie.
Fotballtrening og laguttak var fremdeles trenerens ansvarsområde, og styreleder fant ingen grunn til å gripe inn overfor ham. Markedskreftene fikk råde, fremholdt styrelederen… og alle fikk være sin egen lykkes smed.
Styrelederen hadde klokkertro på at alt ville ordne seg av seg selv, den slags hørte til fotballens dynamikk. Men det var en ting han ikke kunne begripe, han kunne ikke skjønne hvorfor stadig flere av spillerne nå ønsket seg bort fra klubben eller takket nei til en ny kontrakt. Han forsto heller ikke hvorfor klubben ikke lenger var noe fristende alternativ for nye og attraktive spillere. De beste og mest kompetente, de såkalte «drømmespillerne», betakket seg alle som en…
John Steffensen – johnsteffensen.no