Det må da være i KS’ og politikernes interesse at skolen er en attraktiv arbeidsplass, og at læreryrket virker forlokkende på dem som har noe å fare med mht. undervisning. Når en vet at lønnsnivået i skolen det siste tiåret har sakket akterut i forhold til de fleste andre yrkesgrupper, og at KS nå ønsker å utvide lærernes arbeidsår med inntil seks uker, er det grunn til å spørre hvordan KS ser for seg at en slik politikk med økt binding og tvang kan gi flere lyst til å jobbe i skolen? Dette er helt enkelt en feilslått politikk. All sunn fornuft tilsier det.
Tenk deg at bedriftseiere fremmer krav overfor sine arbeidstakere; håndverkere, ingeniører, selgere o.l. at det kun er den tiden de tilbringer hos kundene, som skal regnes som «ordentlig» arbeidstid, kjøring til og fra teller ikke. Dette fordi transporten til/fra kunden ikke har direkte relevans med den enkeltes profesjon/yrkesutdannelse. Om arbeidsdagen nyanseres slik, kan arbeidsåret strekkes lenger, og firmaene får mer igjen for lønnskostnadene. Reisetid og planlegging av oppdragene tas igjen ved at arbeidstakerne gis tilstedeværelsesplikt seks uker ekstra per år, tid som må tilbringes på kontoret eller i firmalokalene – men uten at det da utføres arbeid hos kundene…
En slik tankegang er selvsagt absurd, det skjønner de fleste. Men gjør KS det…?
PS! Om du ønsker å dele plakaten (eller innlegget) med andre, f.eks. på Facebook, er dette helt i orden! Kan deles fritt.
Se flere artikler og oppslag om KS sine lærerkrav her.