Det finnes bare vi
Det vrimler av folk i gatene, noe er i ferd med å skje
rundt pretoriet står soldatene, alle er kommet for å se
Det trenges på fra alle sider, nå er det ikke lenge igjen
Dette skal huskes i tider, disse så seierssikre menn.
Hør, hvor de roper: Det finnes bare vi!
Å Gud, hvor de roper: Det finnes bare vi!
Kommandorop lyder i massen: Dette skal bli gudsmannens død!
Og jubelrop i fra plassen gir de ord ekstra glød.
Midt i dette folkehav er det en som aner mer;
Pilatus vil ei skylden ha for uretten som skjer.
Hør, hvor de roper: Slipp Barabbas fri!
Å Gud, hvor de roper: Det finnes bare vi!
Men Pilatus frykter å si; gjør den samme hån i mot meg,
Gud, må du meg tilgi, for dette gjelder ikke meg.
Og folkene baner seg frem til stedet der dette nå skjer,
bare få vet hvorfor – og hvem, men ropene blir likevel fler:
Hør, hvor de roper: Det finnes ingen GUD!
Å, Gud hvor de roper: Det finnes, det fins bare vi!
Bare vi!
Tekst: John Steffensen – En Langfredagsrapport