I dag er det seks år siden jeg ble hjerteoperert
Hvem hadde trodd at dette skulle gå så bra..?
I dag, 24. juni 2017, er det seks år siden jeg ble hjerteoperert. En åpen operasjon der tette kransårer ble “avlastet” av nye. Den ene ble flyttet fra et sted i kroppen der den gjorde mindre nytte, mens to andre ble hentet fra den venstre foten. Jeg hadde heldigvis ikke hatt noe infarkt på forhånd, men en oppegående fastlege tok affære da jeg fortalte ham hvordan jeg hadde det, enda alle medisinske prøver var fine. Fastlegens beslutning om sykehusinnleggelse ble redningen for meg. Hadde jeg i stedet blitt sendt hjem, ville jeg trolig fått et stort infarkt som jeg neppe hadde overlevd.
Det er ufattelig at leger kan gjøre slike inngrep ï hjertet, og at pasientene kommer seg forholdsvis raskt etterpå. Jeg vet at jeg har vært heldig, og at hjerteoperasjonen ble 100% vellykket. Etter rekonvalesperioden kan jeg fastslå at jeg siden ikke har hatt kroppslige ubehag etter inngrepet, så bra har det vært at jeg ofte glemmer at jeg har vært hjerteoperert, og at hjertet mitt i godt og vel 90 minutter var “slått av”. Jeg er i bra form og er langt på vei er jeg slik jeg alltid har vært. Det er nesten ubegripelig.
Kroppen signaliserte at noe var galt
Jeg er flere ganger blitt spurt om hvilke signaler jeg fikk, som gjorde at jeg mistenkte at noe var galt med hjertet. Jeg innrømmer at jeg ikke var flink til å ta signalene på alvor, det var som om jeg ikke våget å innrømme at noe kunne være i veien. Dessuten har jeg i mange år hatt en redsel for både det å bli hjertekateterisert og hjerteoperert. Jeg forsøkte å fortrenge ubehaget og smertene jeg hadde. I ettertid skjønner jeg at dette var tåpelig, og at det fort kunne ha blitt skjebnesvangert.
Signal 1
Enhver smerte mellom kjeve og mage kan i utgangspunktet relateres til hjertet. Selvsagt ikke bare hjertet alene, for smerter i det nevnte området kan også ha andre årsaker. Men det kan være lurt å ha en evt. hjerteproblematikk i bakhodet. Det var et par forhold som spilte en rolle for meg, i tillegg til at jeg følte meg rimelig sikker på at noe var riv ruskende galt. På mange måter var mine hjertesmerter ikke etter boken. Jeg hadde ingen trykksmerter, jeg følte meg ikke som i en skrustikke. Likevel merket jeg en forandring. Da jeg gikk oppover den lange bakken fra huset vårt, den som jeg hadde gått tusen ganger før, gikk jeg på en måte tom for luft da det gjensto 10 meter. Det hele fortonte seg som et slags undertrykk, som om jeg ikke hadde kapasitet til mer – fikk for lite luft. Eller lik en turbo som plutselig ikke fungerer. Samtidig virket det som om hjertet oppførte seg annerledes. Jeg fikk en rar hjertebank – også da jeg gikk nedover bakken – endatil på flat mark! Alt dette var nytt. Det var denne endringen som verken jeg eller fastlegen var komfortabel med.
Signal 2
Før symptomene ovenfor meldte seg, hadde jeg de siste månedene ved fire anledninger opplevd noe merkelig. Det kunne virke som om det var senebetennelse, en tannpinelignende og brennende (sviende) smerte som startet i høyre skulder, og som sakte men sikkert, bredte seg i retning mot halsen. Etter ett minutt (eller to) hadde ubehaget nådd halsregionen på høyre side! Jeg gikk til lege med dette, og han sendte meg på MR for å finne ut om det var noe galt med skulderen. Men de fant ikke noe i veien med den. Alt så normalt ut. Likevel fikk jeg flere tilsvarende anfall, en smerte som var sjenerende og som vedvarte i ca. 10-12 minutter før den langsomt klinget av i motsatt rekkefølge (som et slags decrescendo). Da slapp smerten først i halsregionen (på høyre side) og klinget av mot høyre skulder, hele tiden gradvis svakere og svakere. Jeg er overbevist om at disse fire anfallene var et varsel om at noe alvorlig var under oppseiling. Jeg tror det var hjertet som hadde problemer, og jeg føler meg rimelig sikker på (uten at dette er blitt medisinsk sjekket) at det var høyre kransarterie som pga. innsnevringer fikk en slags krampe, og at det var denne krampen som ga skulder- og halsmerter som beskrevet over
Viktigst av alt: Det var endringen i min fysiske tilstand (det at jeg fikk problemer med å gå opp den lange bakken) som gjorde at jeg oppsøkte legen igjen, og det var min beskrivelse av denne endringen som resulterte i at fastlegen (til tross for at alle medisinske prøver + EKG var normale) valgte å legge meg inn på sykehus umiddelbart. Det er jeg ham evig takknemlig for! En alvorlig hjerte- og karsykdom ble etter hvert avdekket, og takket være min oppegående fastlege og min minst like observante hustru, ble funnene gjort før hjertet tok skade.
Sjekk YouTube-videoen nedenfor. Den beskriver hva som skjer med blodårer og hjerte over tid. Sjekk også flere av helse-sidene på dette nettstedet, bl.a. om Aterosklerose.
Les “Hjertekateterisering. Det verste var å kvi seg på forhånd”
