Hva er aterosklerose?
Da jeg var barn, tenkte jeg at hjerte- og lungesyke mennesker var personer som var født slik. Med en sykdom som gjorde dem svake og sårbare, og som gjerne resulterte i at de kom til å trenge medisinsk og kirurgisk hjelp senere i livet. Lite visste jeg at slike sykdommer kan ramme hvem som helst, og at de kan forebygges. At en faktisk blir hva en har spist…
Blodårene som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen kalles arterier. Når disse er i orden, er arterienes innside glatt og åreveggen elastisk. Aorta (hovedpulsåren) og arteria pulmonalis (lungepulsåren) er de største arteriene. For å kunne tåle variasjoner i blodtrykket, består veggene i disse store arteriene av elastiske fibre. Kroppens mindre arterier kalles arterioler. Her består veggene stort sett av glatte muskelceller, dermed klarer de å regulere blodmengden til kroppens organer ved å trekke seg sammen eller utvide seg.
Aterosklerose kalles den sykelige prosessen i åreveggen som forårsaker åreforkalkning. Dette skjer ved at det ansamles fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og avleirede produkter av disse. Dette skjer gjerne på steder der arterien deler seg – eller der karveggen er noe skadet. Slike avleiringer kalles plakk. Det starter ved at kolesterol trenger inn i blodkarveggen. Kroppen forsøker å forhindre dette eller reparere den oppståtte skaden. Dermed dannes det arrvev som fører til at blodkarveggen blir tykk og stiv, samt at blodkarenes hulrom (kalt lumen) blir trangere. Hvis store mengder kolesterol avleires, reduseres blodstrømmen i blodkaret enda mer. Nyere teorier går ut på at dette er en kronisk betennelsesprosess forårsaket av opphopning av kolesterol som har vært gjenstand for en kjemisk forandring, f.eks. oksidering.
Aterosklerose har nær sammenheng med mengden av kolesterol og mettet fett i kosten. Utenom dette er røyking, diabetes, alder, fedme/overvekt og høyt blodtrykk risikofaktorer. Noen er også genetisk disponert for åreforkalkning.
Man får sjelden symptomer på aterosklerose før skaden er blitt betydelig og arterien er innsnevret. Dette avhenger av hvor i kroppen skaden er skjedd, men krampe i beina ved gange og smerter i brystet ved aktivitet er noen av indikatorene.
Aterosklerose kan forekomme i alle kroppens arterier, men følgende steder skjer avleiringene hyppigst:
1: Hjertets kransarterier, de små blodårene som forsyner selve hjertemuskelen med oksygen og næringsstoffer. Innsnevringer her kan føre til sykdommen angina pectoris eller til hjerteinfarkt.
2: Aorta. Aterosklerose kan gi svakheter i arterieveggen som aneurisme= utvidelse, evt. ruptur=overrivning.
3: Arteriene i hjernen kan bli angrepet, noe som kan medføre hjerneslag.
4: Arteriene i beina kan bli så tette at blod ikke kommer frem til vevet som dermed ikke får nok oksygen og næringsstoffer. Dette kan føre til koldbrann eller gangren.
Aterosklerose kan forebygges gjennom sunt kosthold og regelmessig mosjon. Fettavleiringer kan til en viss grad reverseres gjennom endret livsstil, sunt matinntak (unngå å bli overvektig) og eventuelt kolesterolsenkende medikamenter. Har det først dannet seg plakk eller store mengder med kolesterol i arteriene, kan dette ikke endres, men intens behandling vil likevel redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Kolesterolsenkende medikamenter har i så måte vist seg meget effektive.
Animasjonen nedenfor illustrerer meget godt hva som skjer når fett m.m. avsettes i arteriene, slik at aterosklerose-prosessen kommer i gang . Når du ser videoen, husk at kolesterol deles inn inn i minst to kategorier: HDL (high density lipoprotein) – det gode og nyttige kolesterolet som forebygger hjerte- og karsykdommer ved at det transporterer kolesterol vekk fra arterieveggen. Dernest LDL (low density lipoprotein), kolesterolet som disponerer for utvikling av aterosklerose.
Sjekk denne videoen. Klikk på linjen «Se denne videoen på YouTube»