Trosprosjektet som ikke alltid går opp
Troen sitter ikke i hodet, troen sitter i hjertet.
Den franske filosofen, matematikeren og naturforskeren Blaise Pascal (1623-1662) hevdet at de høyeste sannheter ikke er tilgjengelig for fornuften, men at de fattes umiddelbart av hjertet. Etter å ha grublet over tro og tvil i mer enn sju år, kom Pascal til følgende erkjennelse: “Jeg vil heller tro at Gud er til – og så ta feil, enn å tro at Gud ikke er til, og så ta feil.”
Pascal mente at hvis Gud virkelig eksisterer, så vil de troende være sikret salighet gjennom et evig liv. For Gud har lovet de troende nettopp dette. Men ingen ting vil være tapt om Gud ikke eksisterer, hevdet Pascal.
Det dreier seg om eksistensielle spørsmål; tro, tvil og angst. De fleste av oss har et bevisst trosprosjekt for livet; enten tror man på Gud – eller så tror man ikke på Gud. Begge deler handler om tro. Det er mange ting i tilværelsen som ikke lar seg forklare av fornuften, og det er heller ikke alltid lett å få Jesus til å passe inn i en setting preget av logikk, formler og system. Det er mye i livet og i verden som ikke lar seg forklare, uansett hvilken tro man har.
Som denne sanne historien: Når virkeligheten er mer fantastisk enn fantasien.
Pascal mente at det fins mye mellom himmel og jord som vi mennesker verken kan forstå eller forklare, eller som han sa; de er ikke tilgjengelig for fornuften. Men hjertet skjønner dem. I hjertet hører menneskene stemmer som hodet ikke fanger opp. Fordi troen sitter i hjertet og ikke i hodet…
Trosprosjektet blir derfor å lene seg mot noe som er større enn meg selv og min begrensede fatteevne. Den troende har et oppriktig håp om at det fins noe mer enn det fakta, formler, logikk og system, spørsmål, tvil og angst kan forklare. Gjennom livet klamrer den kristne seg til håpet og troen om at Jesus er Gud.
Den troende bøyer seg for mysteriet, for hjertet har en overbevisning som forstanden ikke forstår.