Solidaritet lettere sagt enn gjort

Kristendommen og bibelen som autoritet

Solidaritet lettere sagt enn gjort.

En tidligere kollega møtte livssynsgruppen for første gang. Dette var på den tiden da de som ikke ønsket å følge skolens kristendomsundervisning, fikk et alternativt tilbud; livssyn. Læreren startet timen med å gi de sju elevene en “grublis”:  “Hva tror dere vi skal lære i faget livssyn?”  Elevene ble først stille, så rakk de opp hånden en etter en. “Jeg tror vi skal lære mer om islam og hunduisme”, sa en. “Buddhisme”, foreslo en annen. “Humanisme”, “Shintoisme”, “Nestekjærlighet”, “Andre kulturers religioner”…. Svarene ble etter hvert mange. Til slutt var det en som foreslo “Solidaritet”.

Læreren syntes at svarene var gode, og lovet at de i løpet av skoleåret ville komme innom det meste av det de hadde foreslått. “Men… dere har glemt en viktig religion. Hvilken er det?” spurte læreren.  

Elevene syntes svar skyldig. De så på hverandre og kunne ikke komme på noe vettugt. Etter litt kom lærereren dem til unnsetning: “Dere glemte kristendommen!”

Kristendommen og bibelen som autoritetReaksjonen uteble ikke. Det gikk et høylydt sukk gjennom den lille forsamlingen. Dette ville de ikke vite av. De hadde jo reservert seg mot kristendommen. Der gikk grensen! De ville gjerne lære om mange religioner, bare ikke kristendommen. Den skulle de i hvert fall ikke ha.

Da kunne ikke læreren dy seg: “Var det ikke dere som ville lære om toleranse? Nettopp derfor tror jeg vi skal starte med kristendommen, så kan vi gjerne få lært noe om hva toleranse betyr, hva det innebærer…”

Jeg synes dialogen mellom lærer og elever viser hvor stemoderlig kristendommen blir behandlet i vårt samfunn. Det er liksom noe fælt som hefter ved den religionen, noe som gjør at mange reiser bust og verken vil vite av eller høre noe som helst om hva kristendommen forkynner. Jeg synes egentlig ikke det er rart at det er blitt slik. Jeg har en følelse av at folk flest ser på dem som kaller seg kristne, prester og andre, og legger merke til hvordan de oppfører seg. Så dømmer de religionen deretter. Uten å gå til selve Skriften for å se hva den lærer. Folk flest ser på dårligere ambassadører som påkaller seg Herrens navn, og som praktiserer en tro og et Bibelsyn som langt på vei synes bestemt av denne verden, mennesker og media, kirkemøters vedtak og myndigheters beslutninger. Så blir Bibelens opphavsmann behandlet som om han skulle være død og begravet, som om Gud ikke eksisterer lenger, eller som om ikke alt var alvorlig ment… 

 

La andre få vite om dette innlegget..