Lucia
Luciafeiringen i Norge har vi hentet fra svenskene som trolig hentet impulser fra den italienske Luciafesten. Om morgenen 13. desember skal den eldste datteren i familien servere foreldrene kaffe med safranbrød formet som “lussekatter“. Serveringen skal etter skikken foregå på foreldrenes soverom. Deres hvitkledde datter skal bære en tyttebærlyng-krans på hodet, dekorert med fire lys. Hun skal stige inn i rommet mens hun synger Lucia-sangen. Senere har Lucia-opptog blitt vanlig i barnehager, skoler, sykehus og på andre institusjoner.
13. desember er opprinnelig til minne om den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som ble forsøkt tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av flammer. Hendelsen fant sted mens Diokletian (236-311) var keiser. I år 303 startet han den siste og største av Romerrikets kristenforfølgelser. Kirkens besittelser ble konfiskert, og kristen litteratur brent. Alle kristne ble forfulgt. Etter to branner i Diokletians palass tok han til sterkere midler mot de kristne som ble nå tvunget til enten å frasi seg kristendommen eller bli henrettet.
13. desember er markert på mange primstaver, som regel merket med et lys eller et bål, noen ganger også et beger. Dette var neppe Lucia-feringen slik vi kjenner den i dag. Det var i middelalderens Norden knyttet mye overtro til det de kalte “Lussi langnatt”. Man måtte bl.a. beskytte seg ved å male kors på dørene – og helst ikke være ute etter at det ble mørkt. De kommende 12 dagene varslet i tillegg været for hele det kommende året.
Sjekk oppskrift på Lussekatter
Gå videre til tradisjonen med julenek! (Se 14. desember)