Historien som gjentar seg – og gjentar seg – og ….
Da jeg skrev reisebrevet fra Nonnenes dal på Madeira, fortalte jeg at øyen i året 1566 ble invadert av over 900 pirater som herjet vilt i 16 dager. De plyndret, herjet, voldtok… Handlinger som hendte for «en evighet» siden, dvs. 450 år. Så kan en gjerne tro at menneskeheten er kommet så mye lenger nå, at slike hendelser og handlinger hører historien til. Heldigvis…
Men historien har dessverre en egenskap til å gjenta seg. Både på godt og vondt. Menneskene lærer aldri! Hadde vi hatt mer respekt for tidligere generasjoners erfaringer og forsøkt å dra lærdom av disse, så hadde vi trolig sluppet mange av de samme problemene og lidelsene – om igjen og om igjen…
I dag vet vi at menneskene er i stand til å begå utrolig mange grusomheter. Bare fantasien setter grenser. Fremgangsmåten kan være noe annerledes – mer sofistikert kan hende, men i bunn og grunn like grusomme. Og ofte vel så det… 22. juli gir i så måte en høyst ubehagelig assosiasjon. Når en hører om pirater som kaprer skip ved Afrikas horn – eller terroraksjoner som rammer uskyldige mennesker, eller folk som kriger mot hverandre innenfor sitt eget lands grenser – eller brutale diktatorer som sitter ved makten takket være et nett av angivere og lojale lakeier som blindt utfører ordre – uten å stille spørsmålstegn ved måten det gjøres på – og hensikten – eller om de som rammes virkelig har gjort noe galt…
I Magasinet til organisasjonen Stefanusalliansen kan vi lese mange historier om hvordan stillingen eller situasjonen er på planeten vår. Vi har såvisst ingen grunn til å være stolt over det som skjer, og slå oss for brystet og si: Vi vet så meget bedre, for vi er vise! Vi har skjønt det som våre forfedre aldri forstod eller klarte å gjøre noe med… Vi er siviliserte. Mye mer siviliserte enn noen før oss har vært! …
De eneste vi i så fall lurer, er oss selv. For vi er ikke et hår bedre enn våre forfedre.
I nevnte magasin står til eksempel følgende å lese: I februar 2000 ble den kristne Lata Lata-befolkningen på Bacanøygruppen i Molukka-havet, Indonesia, angrepet av islamistiske krigere. Store deler av landsbyen ble brent ned. Nærmere 1 600 mennesker mistet hjemmene sine, og nesten 70 ble drept. Befolkningen ble tvangskonvertert til islam, og over tusen mennesker ble holdt i fangenskap i nesten to år.
Det hører med til historien at mange av Lata Lata-befolkningen etter hvert klarte å flykte til en naboøy, der ideelle organisasjoner har hjulpet dem til en ny start. De har nå fått tildelt et landbruksområde på naboøyen der 500 mennesker etter hvert har flyttet inn i landsbyen Kolongan…
Verden er stor. Det er ikke lett å følge med i alt som skjer. Det er mange tilsvarende tilfeller å berette om, hendelser som vi aldri får vite om. Fordi det skjer så langt borte. Vi kan ikke bry oss med alt i verden heller, tenker du kanskje. Og du har for så vidt rett. Det er ikke mulig å ta inn over seg alle grusomheter. Det som ligger oss nærmest i kosekroken Norge, gjør naturligvis sterkest inntrykk. Det som skjer langt borte, på andre siden av planeten, klarer vi ikke å forholde oss til eller ta inn over oss. Vi registrerer det knapt – og vi er og forblir sløve. Det angår oss ikke noe særlig, for vi har vi har hørt det før. Det er ikke noe nytt; verden lærer aldri…
Men tror en at piratene på Madeira var noe som utelukkende hørte fortiden til, og som aldri kunne ha skjedd i vår egen tid, så har en misforstått…
Og forresten: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!