Den blå-blå regjeringens skolepolitikk står til stryk
Jeg har i det siste snakket med flere lærere og andre tilsette som ikke er fornøyd med hvordan skolen som arbeidsplass, har utviklet seg de siste årene. Den sittende regjeringen lovet i sin tid færre «tidstyver» i skolehverdagen, og mer tid for læreren til det å undervise. Dessverre har lærernes arbeidsdag gått i motsatt retning. Stadig flere oppgaver og oppdrag blir tredd ned over hodene deres, noe som skaper demotiverte, desorienterte og utslitte lærere.
Skolen har utviklet seg i feil retning!
Jeg har snakket med flere skoletilsette som ikke underviser elever, men som likevel er frustrerte over arbeidsforholdene. «Skolen har utviklet seg i feil retning», «Det kan ikke fortsette slik», «Hvem orker å være lærer når det skal være på denne måten?»
Frustrasjonen er betydelig, og det er merarbeidet som knekker dem, og som gjør at mange skolefolk heller ikke orker å ta kampen opp mot sin arbeidgiver, ikke bare fordi de mangler krefter til å gjøre dette, men fordi flere av dem gir uttrykk for at de frykter for konsekvensene ved å målbære sin frustrasjon.
At regjeringen uventet avskiltet 38 000 lærere fordi de mente at lærernes profesjons-utdanning ikke var god nok, viste en total mangel på respekt og verdighet overfor dem som i mange år har undervist i skolen, med en offentlig godkjent utdannelse som plutselig ble avskiltet. Og enda verre; at denne forskriften ble gitt tilbakevirkende kraft!
I tillegg til de mange tidstyvene som fantes fra før, har regjeringen på ingen måte evnet å fjerne en eneste en, men derimot pålagt pedagogene enda flere tidkrevende oppgaver. På toppen av det hele kommer alt ekstraarbeidet som er en konsekvens av at lærerne har måttet – og fremdeles må – jage flere studiepoeng om den lærerutdannelsen de allerede har, fortsatt skal være godkjent.
En av tre lærere mener at klassene er alt for store, så store at det er pedagogisk uforsvarlig!
Skolehverdagen blir ikke enklere av at 33 prosent av lærerne i Norge i en ny undersøkelse (Dagbladet, 15. august 2017) mener at klassene de underviser, er så store at det er pedagogisk uforsvarlig.
Jeg er sjeleglad for at jeg ikke lenger må forholde meg til alt dette i skolen, en skole som har endret seg mye i negativ forstand de senere årene. Jeg hører flere tidligere kolleger som er i full gang med nedtellingen til det å gå av med pensjon. Og dessverre er det også noen som sier rett ut: «Hadde jeg visst at skolehverdagen skulle bli slik den er nå, hadde jeg ikke valgt å bli lærer.»