Ada Hegerberg, reflektert og modig.
Det vakte ramaskrik da Norges beste kvinnelige fotballspiller, Ada Hegerberg, sa takk for seg til landslaget i fotball etter EM i 2017. Ada fikk etter dette til dels tøff behandling både i media, av lagvenninner og hennes mannlige fotballkolleger. Ada Hegerberg ble fremstilt som vrang, vrien og sær. I hvert fall var det den opplevelsen de fleste satt igjen med da det stod på som verst. Senere kom hun med ytringer som lynraskt ble parert av kolleger som opplevde hennes kritikk som utidig og upassende. Hun fikk også pepper for timingen av sitt utspill..
Foto: Fra Nrk-serien “Datoen”
Mandag 20. januar 2020 var Ada Hegerberg en av tre som figurerte i den gode programserien “Datoen” på Nrk 1. Her ble vi bedre kjent med Ada, den målbevisste jenten som til å begynne med i beste fall bare likte å se på at andre spilte fotball. Vi fikk følge henne gjennom oppveksten til hun i 2018 vant den svært prestisjetunge Ballon d’Or (“Gullballen”) som verdens beste kvinnelige fotballspiller, en spiller som Norges landslag ikke fikk noen glede av, fordi hun hadde for lengst sagt nei til å spille med det norske flagget på brystet.
Du vil trolig også like “Hege Schøyen: – Hun er en engel på jord, som elsker å leve”
Men i “Datoen” får vi et positivt møte med Ada Hegerberg, og med ett er det som om brikkene faller litt mer på plass. Saken med landslagsnekten hadde som så mange andre saker, minst to sider. I “Datoen” fikk Ada forklare seg, og hun stod til troendes. Adas bakteppe var opplevelsen av at det ikke ble satset profesjonelt nok på kvinnelandslaget i fotball, og hun sa bl.a.:
“Jeg følte at det var ekstremt mye snakk om å bli sett, men veldig lite handling. Menn i dress, som kom i forkant av hvert mesterskap når vi hadde gjort grovjobben og kvalifisert oss, fortalte oss: – Bra jobbet! Vi ser dere! Dere er bedre enn guttene!
Apropos “Datoen”. Les “Jeg merker at jeg blir lei meg…”
Det var så “hodemist” å sitte og høre på noe sånt. Det ble på en måte en lure-seg-selv-opplevelse; Man tror at kvinnefotballen går i riktig retning, og vi satt på innsiden og så at dette var ikke casen i det hele tatt! Det kunne f.eks. være at vi skulle til U20-VM med damelaget, og vi ble plassert på banen lengst unna hovedbanen som er den beste banen på La Manga, til fordel for et guttelag som ikke hadde kvalifisert seg til noe. Det handlet om planlegging og gjennomføring. Null form for analyse eller prestasjonskultur. Det var mye mer “du skal være fornøyd med at du er her”, i stedet for å ta vare på all den kvaliteten du har i landslagsammenheng.
Å være alene mot et forbund – og ta en sånn beslutning, er ikke enkelt. Det ble tøft, det ble stygt. Jeg begynte å miste meg selv. Hvor var jeg? Hva tror jeg på? Hva er verdiene mine? Det er en egoistisk beslutning å ta, men det er et statement på at det er noe som ikke funker. Da tar jeg den kampen alene, men vi hadde vært veldig mye sterkere sammen!” sa Ada Hegerberg reflektert og modig. Med ett skjønte vi HVA og HVORFOR… Og takk for det, Ada!
