Hundeliv

Kompis – 11 måneder

Dette er Kompis Egentlig navn: Hesa Joker Vekt nå: Ca 9 kg Rase: Shetland sheepdog Oppdretter: Tunmark Shelties

Kompis bærer navnet sitt med rette. Han er en god kamerat

Du lurer kanskje på hvordan det står til med Kompis, vår Shetland sheepdog-valp? Kompis har det aldeles utmerket. Han trives – og det gjør vi også…

Kompis bærer navnet sitt med rette; har er en svært god og ikke minst trofast venn, en hengiven kamerat! Jeg har tidligere beskrevet ham som empatisk og meget snill. Om han har vært slik før, så er disse egenskapene bare blitt enda sterkere med tiden. Kompis, som nå er vel 11 måneder gammel, er utrolig kjærlig, en ivrig følgesvenn som holder flokken under oppsyn hele tiden. Han er forlengst utvokst, og han letter på foten, dvs. markerer, når han tisser. Matchvekten er fin, så nå gjenstår bare litt mer pels… samt litt mer dressur…

Noen ganger kan det kanskje oppleves litt slitsomt, for han følger med over alt. Han skal vite hvor jeg er, og hva jeg til enhver tid holder på med. Og er det noe som lager lyd, som en hårtrimmer eller støvsuger, holder Kompis på å gå ut av sitt gode skinn. Da skal han forsvare oss og jage bort støykilden eller inntrengeren. Om maskinen lager bråk, så er det for intet å regne mot det bråket som Kompis legger for dagen. Da bjeffer han av full hals hele tiden, kanskje fordi han er litt redd, eller ikke synes om lyden – eller skal forsvare oss mot dette fryktelig, bråkete og innpåslitne vesenet? Ikke vet jeg, men ett er sikkert, det er knapt ørens lyd å få når aktiviteten står på.

Han er skikkelig flink til å registrere ting som ikke er slik det pleier å være. Da gir han umiddelbart beskjed enten ved bjeffing eller knurring. Som når en plastpose, tatt av vinden, er blitt lagt igjen på plenen – eller en port ikke er ordentlig lukket…

Kompis har god nese. Han værer straks andre dyr som har lusket i området og følger deres bevegelser på kryss og tvers. Fugler, særlig de som er litt mørke eller skarpe på fargen, er han ikke glad i. Mange timer om dagen er han ivrig opptatt av å observere fuglene i hagen. Og de er ikke få, så Kompis har mye å rekke over, mye han må passe på. Det er travelt å være gjeterhund og holde oppsyn med flokken. Hvem som er inntrenger og hvem som hører til her, er ikke alltid like godt å holde styr på. Som småfuglene pappa velvillig mater på fuglebrettet eller utenfor kjøkkenvinduet. Det er åpenbart at Kompis ikke skjønner hensikten med slike tiltak, han vil jage inntrengerne bort. De har ikke noe der å gjøre, synes han å mene.

Prøv å fortell det til ham at småfuglene er ønsket og velkommen. Kompis har i hvert fall ikke skjønt det. Ikke ennå i hvert fall. Og jeg som trodde at fugler bare var noe som fuglehunder og katter brydde seg om. Kompis er så visst ingen katt, ingen fuglehund heller, han er en gjeterhund må vite. Jeg skal forsøke å avlære ham den fuglegreien, men frykter at det blir lettere sagt enn gjort. Om det i det hele tatt lar seg gjøre da… Men det er jo lov å prøve seg…