Hundeliv – Valpens kval

- Jeg er "Kompis" - en bitte liten Shetland Sheepdog. 46 dager gammel. (Foto: John Steffensen)

 Hundeliv            

- Jeg er "Kompis" - en bitte liten Shetland Sheepdog. 46 dager gammel. (Foto: John Steffensen)Valpens kval

Dette er «Hesa Joker» – eller «Kompis» som vi kommer til å kalle ham til hverdags. På bildet er han 46 dager gammel, og dette er første gang vi treffer hverandre. «Kompis» er en Shetland Sheepdog – en gjeterhundvalp må vite. Om et par uker flytter han inn hos oss, så nå er vi i full gang med forberedelser. Vi gleder oss til å bli kjent med vårt nye familiemedlem.

Hundeliv er ny kategori på johnsteffensen.no, og i tiden som kommer, vil jeg fortelle mer om bl.a. «Kompis» – eller «Hesa Joker». Navnet er hentet fra oldemorens slekt, for «Hesa Joker» har fine aner, slekten kan spores både til USA og Australia.

Men det var ikke der vi møtte hverandre. Nei, «Kompis» ble vi kjent med hos en oppdretter som holder til i nærheten av oss. 6. april fikk vi hilse på ham og alle de andre søskene. De var jenter; hele fem i tallet.

«Kompis» er en såkalt tricolour, en Shetland Sheepdog med tre farger, Også de andre i kullet var tricolourer, bortsett fra to som var Blue Merle, samme farge som mammaen til «Kompis». Mammaen heter forresten Luna. Pappaen har det velklingende navnet «Good Looking» – også han tricolour. Da vi besøkte oppdretteren, hilste vi ikke på mammaen (vi bare hørte henne), hun ville sikkert ikke like at fremmede plukket på ungene hennes…

Inntil "Kompis" er 8 uker gammel har den det trygt og godt sammen med moren og søsknene. Når valpen kommer til oss, blir det mange nye lyder, lukter og synsinntrykk å forholde seg til. I en slik situasjon behøver valpen ro og harmoni slik at den kan finne trygghet og tilpasse seg sitt nye hjem. Dette tar ikke lang tid for valper glemmer fort. (Foto: John Steffensen)Kennelen, Tunmarken Sheltie, hadde hele 11 Shetland Sheepdog-valper å holde styr på. Samtidig! En annen tispe hadde nedkommet med fem valper fem dager før Luna kom med seks! Så det var livat i stuen! Dermed det ble heller ikke enkelt å velge. Vi led valgets kval – eller kanskje snarere valpens kval  😆 

En stund var vi nesten litt i villrede mht. hvem vi hadde valgt, for vi kunne godt tenkt oss hele gjengen. De var så søte og sjarmerende alle sammen. Vi var imponert over oppdretteren som hadde full kontroll på samtlige valper der mange av dem så kliss like ut for et utrent øye.

Men når vi i ettertid ser bilder av valpene, ser vi fort hvem som er «Kompis». Det mest iøynefallende kjennemerket er den hvite flekken på venstre del av snuten, samt enkelte andre karakteristika som et ørlite hvitt «strø» på «topplokket».

Jeg vil fortelle mer om hunderasen og valpekjøpet senere. Først må vi jo få «Kompis» i hus, og det skjer om et par uker. Da skal mammaen ha gjort dem psykisk i stand til å takle et oppbrudd. Det blir nok et savn for så vel mamma som  hundevalp, og det er helt naturlig at «Kompis» kommer til å lengte etter søskenflokken og mammaen sin de første dagene. Men vi skal gjøre vårt ytterste for at overgangen skal bli så smertefri som mulig. «Kompis» kommer i hvert fall til en familie – eller en flokk – der han er ønsket og ikke minst velkommen! «Kompis» skal få det godt hos oss. Veldig godt!

Serien om «Kompis» og «Hundeliv» fortsetter her.

Oppskriften på fenomenale frokostbrød finner du på www.johnsteffensen.no

 

La andre få vite om dette innlegget..