Baseskole. Ingen optimal løsning.

Baseskole ingen optimal løsning.

Baseskole.

Heller ikke dette vokser inn i himmelen…

Baseskole ingen optimal løsning.Baseskole-lærerne samt elevrådsrepresentantene ble plutselig stille. De så på hverandre og visste ikke helt hva de skulle si. Stillheten føltes pinlig. Det uventede spørsmålet kom bardus på dem. Hva ville de svare…?

Vi stod midt i demonstrasjonsskolens åpne landskap. Vi kunne se – og ikke minst høre – de rundt 400 barneskoleelevene på ulike trinn, like fra SFO til sjuende klasse, som akkurat i dette øyeblikk holdt på med sine respektive fag og gjøremål. Det lød sang fra et sted i lokalet, latter fra et annet, sjetteklasse hadde stillelesning, sjuende gruppearbeid som bl.a. medførte betydelig vandring frem og tilbake. Et par av elevene virret rundt uten noe å gjøre. De fortalte at de ventet på rektor, at de hadde fått ”time out” fordi de hadde vært urolige i basen.

Jeg gjentok spørsmålet overfor de to lærerne og de tillitsvalgte der vi skuet ut over samtlige elevers arbeidsarena: Hvis dere hadde satt opp vegger slik at hvert trinn fikk egne rom, hva ville dere ha savnet mest da?

Etter å ha følt på stillheten i nesten ett minutt, forsøkte den ene eleven seg:

– Det er jo kjekt å treffe elever fra flere trinn..

– Her i basen? Midt i undervisningen? Kan dere ikke gjøre det ute… i friminuttene?

– Jo, selvfølgelig kan vi det.

En av lærerne kom også på banen:

– Det er jo fint å se at vi er mange på denne skolen…

– En trenger vel ikke en åpen løsning for å kunne se det? innvendte jeg.

– Nei, selvsagt ikke.

Mer kom det ikke ut av den dialogen. Det virket som om vertskapet ble svar skyldig. Hva ville ha vært det største savnet om trinnene hadde hatt egne rom…?

Merk deg spørsmålet. Jeg spurte om trinn, ikke klasse. Hvert trinn består gjerne av 60 – 80 elever, samlet sett betydelig flere enn de gamle klasseenhetene med 10 til 30 elever.

Mange skoler holder fremdeles fast ved den gamle klasseordningen, først og fremst fordi selve skolebygningen umuliggjør andre løsninger, med mindre politikerne velger å bygge om gamleskolen til en slags kvasiløsning, en bastard av en baseskole. Slik det har vært gjort mange steder i Bergen. I sin iver etter å vise handlekraft og fremstå som visjonære, vedtok politikerne for noen år siden at alle nye skolebygg i Bergen skulle bygges i henhold til åpen skole-metodikk, pluss at eksisterende skoler som trengte oppussing, skulle få store baser i den grad det var byggteknisk mulig. Senere har de samme politikerne moderert seg noe. En usikkerhet om hvor hensiktsmessig baseskoler egentlig er rent læringsmessig, har gjort dem usikre.

La andre få vite om dette innlegget..