Gjesteskribent: Bård Nygaard Sandnes
En dårlig lærer gleder seg…
Jeg er en av de dårlige lærerne som skulle byttes ut og erstattes av gode lærere etter valget… Dette var en av sakene det virket som om alle på vinnersiden i høstens valg var enig om.
Nå har ikke jeg vært lærer i mer enn noen få år, så at jeg blir ansett som dårlig lærer er i grunnen bare rett og rimelig. Men jeg har i løpet av denne tiden jobbet sammen med folk som jeg har sett opp til som gode lærere. Etter rettere sagt; jeg trodde de var gode. For disse tilsynelatende dyktige kollegene skulle også byttes ut med gode lærere.
Det var det som ble lovet av vinnerne av valget – med god støtte fra pressen.
Men høsten kom og gikk, og disse nye gode lærerne dukket ikke opp. Så vi pakket opp sakene våre igjen og begynte å tro at vi fikk bli på skolen en stund til. Vi fortsatte å undervise barn og unge så godt vi kunne, selv om vi jo visste at det ikke var godt nok. Det viste jo både tester og resultater.
Jeg var lettet og litt forundret da jeg forsto at kravene ble senket. Det var ikke nye lærere som skulle komme. Det var de gamle lærerne som skulle bli nye! Det nye var at det skulle lages gode lærere av oss som allerede var der.
Jubel og stas, selv om jeg i grunnen ikke trodde det gikk an. For jeg trodde og tror fortsatt at de fleste lærere allerede strekker seg så langt de bare kan for å være gode i faget sitt – og for å yte omsorg for elevene. De jeg kjenner, bryr seg om at elevene skal lære, og de bryr seg om at elevene skal ha det godt.
Selvsagt kan vi mindre enn vi burde. Hullene er store, men lærerne har fått høre så lenge at nivået ikke er godt nok, at resultatene er for svake, og at dette er lærerne sin feil. Så det ville kanskje ikke forandre noe som helst å tette noen kunnskapshull. En holdning om at ingenting er godt nok forandres ikke over natten. Hverken hos lærerne, politikerne, pressen eller de som kalles ”folk flest”.
Løsningen ligger der og funkler klar som dagen og kom rekende med innledningen til årets lønnsoppgjør. Så genialt og enkelt. Vi skal på kurs. Vi skal kurses. Gud, så jeg gleder meg. Faglig input, lære noe nytt, få felles læringsopplevelser. Dette blir skambra!
Og vi har tid til kursing. Masse tid. Ikke i skoleåret riktignok. Da pusler vi med lærerting. Da går tiden til forberedelse, undervisning, retting, karakterer, elevsamtaler, problemløsning. Sånne ting. Det tar litt tid å tenke ut hvordan vi skal legge frem stoffet på en passe engasjerende og underholdende måte, sånn at flest mulig av elevene forstår hva vi snakker om. Kontakt med elever som sliter med sykdom eller mobbing, tar også litt tid. Det gjør jo det.
Men i feriene har vi tid. Masse tid. For vi har jo mer ferie enn alle andre. Så da kan vi kurses. Det skal bli kjekt å slippe å måtte stå til rette for de mange og lange feriene.
Mange tror at vi jobber som lærere nettopp på grunn av ferien. Hvis det er sant, betyr jo det at mange kommer til å slutte og gi plass til nye, gode lærere. Det blir jo også til det beste for alle.
Men det er noe som skurrer. Helt bakerst i klasserommet melder tvilen seg. Hvorfor kommer dette nå? Hvor kommer dette fra? Hva er motivet? Er det troen på en bedre norsk skole som ligger bak?
For selv om jeg gleder meg til å lære nye ting og bli en bedre lærer, lurer jeg på om det finnes penger til gode kursopplegg for så mange folk… Eller blir det ukesvis med kurs som ”Vi blir bedre kjent med It´s leaning og Fronter”? Selv om jeg gleder meg til at lærerne skal løftes ut av lavstatusen, er jeg litt i tvil om vi blir i bedre stand til å være gode lærere.
Dessuten ligger en mistanke og lurer; at dette ikke har noe med skolen å gjøre i det hele tatt, men at alle disse angrepene på lærerne og alle disse iherdige forsøkene på å ta stoltheten fra en hel yrkesgruppe, bare handler om økonomi, meningsmålinger og politiske vektstenger.
Og da lurer jeg på hvordan i all verden de tør…. Ikke at lærerne som gruppe er spesielt mektig eller skummel. nei, jeg lurer på hvordan politikere, presse og folk flest våger å gå så langt for å få de folkene som underviser ungene deres hver dag, til å føle seg så lite verdsatt som mulig.
Det er virkelig et modig prosjekt! Men snart er jo det prosjektet over. For snart er vi gode lærere. Jeg gleder meg til å finne ut hva en god lærer egentlig er…
Bård Nygaard Sandnes
Takk for et flott innlegg.Jeg er også en av dem som lurer på hvilke “gode” kurs som kommer 🙂 Og som tror dette bare har med økonomi å gjøre.