Arbeidstiden

“Hjernen jobber ganske dårlig på kontorer og i møter…”

“Kanskje er det slik at hjernen ikke nødvendigvis fungerer best når arbeidstiden tilsier at den skal slås på?” 

Dette sier arbeidslivsforsker og instituttdirektør Arild H. Steen i Arbeidsforsknings-instituttet. Han bekrefter at fleksibilitet er blitt en av de sterkeste trendene i arbeidslivet de siste fem årene. Han fortsetter:

“Det viktige er at jobben blir gjort, ikke hvor og når den gjøres.” 

Arild H. Steen peker på at fleksibilitet gir hver enkelt medarbeider “det handlingsrom han eller hun trenger for å være mest mulig produktive, og at de dermed opererer mer på hjernens premisser.” 

Arbeidslivsforskeren mener at en ikke må være opphengt i at alle arbeidstakere skal være på jobb samtidig, og at alt arbeid må skje på en og samme arbeidsplass. Dette er gammeldags tankegang, for i dag er det fullt mulig å gjøre jobben andre steder også, og til tider som passer bedre til hjernens premisser: “Kanskje starter arbeidsuken opp søndag kveld? Eller kanskje en ikke har fri fredag, men bare sitter et annet sted og jobber – et sted hvor en kan gjøre andre typer konsentrasjonsoppgaver. Kanskje er det på skituren eller i marka at kreativiteten blomstrer mest, og de får den geniale ideen?”

Hjernen har hørt om arbeidstid, men bryr seg ikke om den

En annen kapasitet på området, siviløkonom og sosiolog Arne Selvik, som bl.a. har bred erfaring fra forskning om ledelse, lederutvikling, mekling, veiledning og styrearbeid, skriver i boken “Ledelse på hjernen” at hjernen er vårt viktigste arbeidsredskap, hvilket gjør at vi også må se arbeid i et nytt lys.

“Hjernen arbeider hele døgnet. Den har hørt om arbeidstid, men bryr seg ikke om den. Hjernen jobber hvor som helst. Forunderlig nok jobber den ganske dårlig på kontorer og i møter, og den jobber nesten ikke når den inviteres til brainstorming,” sier han. 

Vår tenkning om arbeidet har ikke fulgt med

I februar 2014 presenterte Telenor en undersøkelse som viser at hver sjette kontormedarbeider gjør minst halvparten av arbeidet sitt utenfor kontoret. 28 % jobber på vei til og fra arbeidsplassen.

Den teknologiske utviklingen har gitt oss nye muligheter – en ny måte å organisere arbeidstiden på. Da er det et paradoks at selv om arbeidslivsorganiseringen har endret seg, så har vår tenkning om arbeidet ikke fulgt med. Det som skjer i skolen, er et eksempel på dette. Her vil arbeidsgiver binde lærerne enda mer til arbeidsplassen – og til en felles arbeidstid, en organisering som mest av alt gjenspeiler et gammelt, umoderne og uhensiktsmessig tankesett, en slags stalinistisk måte å jobbe på, hvor samtlige arbeidstakere til enhver tid må marsjere i takt.

En slik måte å gjøre tingene på, er et skritt i feil retning. For det er ikke slik et moderne arbeidsliv organiseres, særlig ikke dersom det er tanken at hjernen skal være den viktigste ressursen og premissleverandøren for jobben som utføres. 

Arild H. Steen og Arne Selvik er sitert fra Dagens Næringsliv, 28.03.2014 

La andre få vite om dette innlegget..