Kompis – vår snille, sosiale moroklump

620 lars eirik brutus og kompis a crop

Hundeliv           

Kompis – vår snille, sosiale moroklump (14½ måned)

Dette er Kompis   Egentlig navn: Hesa Joker   Vekt nå: Ca 9,650 kg   Rase: Shetland sheepdog   Oppdretter: Tunmark Shelties

Hundegård med bonuseffekt

Kompis er vår shetland sheepdog. Her er han 14 1/2 måned gammel. Foto: johnsteffensen. No

 

Jeg har tidligere fortalt om Kompis’ nye hundegård eller luftegård, en inngjerding som er blitt virkelig poppis for vår 14 måneder gamle Shetland sheepdog. Kompis elsker å leke i den, og alt er like gøy. Det å løpe fritt omkring uten kobbel eller line, eller det å storme etter noe som triller bortover, f.eks. en ball, er noe av det kjekkeste han vet. Dette har virkelig vært verdt pengene og arbeidsinnsatsen. 

Nå viser det seg også at hundegården har en bieffekt – eller snarere en bonuseffekt. For det er ikke bare Kompis som elsker å være på «Flipperen» som inngjerdingen kalles, også barnebarna ynder å være der – sammen med Kompis. Vi har, uten å ha planlagt det, skapt en ny attraksjon hos bestemor og bestefar. Alle vil inn i gården å trille ball med Kompis, eller som en av dem sa; «Hvis jeg en gang skal begynne å spille fotball, vil jeg ha en hund!»

For Kompis er en hund etter ballen, og han er superflink; han kaster seg etter ballen, hopper høyt i luften, nikker ballen med hodet og styrer den i mål som den mest driblesterke fotballspiller. Kompis synes det er kjempegøy å løpe etter ballen. Over alt. Det fins kun ett problem, han er nok ganske ego i spillestilen, har han først fått tak i ballen, gir han den nødig fra seg… Derfor har vi utstyrt hundegården med flere baller. Den aller første punkterte etter litt, men det bryr ikke Kompis seg om, ballen uten luft er minst like artig som den andre, for den punkterte klarer han å holde i kjeften, og da vil han gjerne beholde den så lenge som mulig. Og Kompis klarer (bokstavelig talt) å holde på ballen. Lenge. Når noen kommer etter ham for å ta ballen ut av hundegapet, trekker han seg lynraskt og ertende unna. Det er som han sier: «Prøv å ta meg da…!»

Foto: johnsteffensen. NoDette er virkelig artig! På bildet ser du ett av barnebarna spille ball med Kompis. I hånden holder han klassens maskot, Brutus, som akkurat denne helgen er på besøk hos guttens besteforeldre. Det må selvsagt foreviges, og bildene limes inn i Brutus-boka som inneholder alt som teddybjørnen Brutus opplever fra uke til uke. Brutus går på omgang blant elevene, og når ukesoppholdet hos den enkelte er unnagjort, får førsteklassingene høre om Brutus’ viderverdigheter, som det at den lille teddybjørnen akkurat denne maihelgen spilte fotball med en hund.

Og ser du godt på det store bildet, er Kompis en hund etter maskoter også…. Det er ikke akkurat ballen som er i fokus der, det er Brutus som han nettopp er blitt kjent med, som er mest interessant.

Ett er i hvert fall sikkert; Kompis er en svært sosial hund, han elsker å være sammen med folk, og han er skikkelig fortvilet når de etter en stund forlater ham. Da vil Kompis gjerne være med – eller aller helst holde flokken samlet. For ingen får gå sine egne veier, flokken skal være samlet. Dette har Kompis i genene, dette er han programmert for, og den egenskapen kan aldri avlæres. Og godt er det!

Vil du lese mer om Kompis, vår Shetland sheepdog, kan du klikke her

La andre få vite om dette innlegget..