Hundeliv

Enda en valperapport

Kompis – med alt på (valpe)stell

Du husker vel Kompis, vår lille Shetland sheepdog-valp som nettopp har rundet 5 måneder. Og det merkes at den lille kroppen har fått betydelig mer vett og forstand. Han er faktisk ganske lærenem.

Nå er jo jeg rimelig inhabil i så måte! Men selv om valpen har nær tilknytning til undertegnede, er det ikke til å stikke under en stol at Kompis er svært så elskelig, hengiven, trofast, oppmerksom og lærevillig. Han synes det meste er topp, hvis vi ser bort fra bilkjøring… Det hater han!

Det er kjekt å se valpens utvikling. Den skjer i samme høye tempo som hele hundens vesen. Kompis er fortsatt høyt og lavt – alt er like spennende, livende redd for å glipp av noe, med null respekt for det meste. Han gyver på hele tiden – bokstavelig talt for full hals!

Og vi jobber instenst med dette å gi hals – eller bjeffe om du vil. Alt som beveger seg skal varsles om, det være seg en buktende hageslange, et rullende bosspann, en forbipasserende syklist, et bilhjul i bevegelse etc. Enerverende i lengden, men også en fin utfordring. Ikke minst for oss voksne, oss som styrer Kompis, eller i det minste forsøker å styre ham.

For Kompis er sta også, egenrådig til tusen. Samtidig er han en utrolig god “gutt”, og han elsker å kose. Lenge. Han kan ligge i evigheter på fanget og sover gjerne middag med oss – helst oppå magen til Åse..

Det er kjekt med Kompis, men også tidkrevende. En kommer definitivt ikke sovende til noe som helst når det gjelder ham. Kompis vil helst ha action det meste av dagen og tar seg ikke sjelden helt ut. Dermed slukner han tidlig om kvelden og ligger strak ut – nyter livet og tilværelsen.

Han er svært sympatisk og har øyne som kan smelte noen og enhver. Alle som treffer Kompis, faller for hans sjarme. Han har et yndig ansikt og et bedårende “look” som selv den mest meritterte filmskuespiller kan misunne ham. “Hesa Joker” – he’s got the look!

Eia var vi som Kompis!

Nå er han altså blitt fem måneder – og snart utvokst. I følge boken skal han vokse noen få cm til over skuldrene pluss legge på seg et par kilo til, men så er han “ferdig” utviklet. Dvs. det skal komme mer pels også, og den tegner til å bli flott. Mesteparten av kroppen blir glinsende svart – som sin far (“Good Looking”) og bestemor og oldemor på morssiden. Det blir spennende å se hvordan det blir.

Pelsen vokser sakte, men allerede nå aner vi en høyreist, staselig, vakker skikkelse innhyllet i en majestetisk manke. Halen har fått antydning til fane, slik at når Kompis løper, flagrer halen feiende flott etter ham. En Shetland sheepdog som vekker oppsikt – og som får folk flest til å male som katter og bli svært så milde i så vel tonefall som ansiktsuttrykk.

Eia var vi som Kompis! En shelty som på ingen måte går upåaktet hen…