Forskning kan stoppe demens

Mann med demens.

Bare forskning kan stoppe demens

Man regner med at godt og vel 100 000 nordmenn i dag er rammet av demens, hjernesykdommen som kan ha flere «ansikter». Om 10 til 20 år kan antall demente være doblet…

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Mosers* funn av stedsans-området i hjernen og gittercellene som sammen skaper hjernens indre kart, kan vise seg å være viktig for å forstå hvordan og hvorfor Alzheimers sykdom oppstår. I dag fins det ingen effektiv kur eller behandling for sykdommen. 

Fra snapchat 2023 johnsteffensen. No
Snap fra en leser.

Man vet at Alzheimers sykdom starter med celledød i hjernen i de områdene der stedsans, tidssans og hukommelse skjer. Kombinasjon av tid og sted bidrar til hukommelsen. Ved Alzheimers sykdom er det disse funksjonene som svikter. 

Selv om demensgåten langt fra er løst, er Edvard Moser likevel optimist. Han er overbevist om at det må finnes en form for kur som kan stanse prosessen. Men hjerneforskning er uhyre komplisert, et enormt puslespill som tusenvis av forskere i hele verden jobber med.

Lenge trodde man at kreft var umulig å behandle, men forskning har bidratt til at mye har endret seg. I dag fins det håp for mange som rammes av kreft, og et stort antall av de som rammes, blir nå kvitt sykdommen. På samme måte håper man at forskning vil finne ut hvorfor og hvordan demens oppstår. I så fall er det viktig å starte behandlingen tidlig, for hvis prosessen først har startet, fins det ingen medikamenter som kan gjenskape døde hjerneceller.

Om du ønsker å støtte forskning på demens, kan du  du gi penger til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alle givere bidrar dermed til at man en dag kanskje kan finne noe som virker, for det er kun forskning som kan stoppe demens. 

Les mange flere innlegg om demens.

Foto øverst: Gerd Altmann (Pixabay)

*) I 2005 påviste Edvard og May-Britt Moser en hittil ukjent type nerveceller i hjernen som de kalte gitterceller (grid cells), disse er ansvarlige for stedsansen. For oppdagelsen fikk de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Senere har de identifisert flere andre cellulære mekanismer som bl.a. er ansvarlige for tidsforståelse, bevegelsesretning, hastighet og grenser.

Moser & Moser om Grid cells:

La andre få vite om dette innlegget..