Først Gud, så Datatilsynet
Av og til har jeg følelsen av at nest etter Vår Herre er det Datatilsynet som har all makt. Om Datatilsynet setter foten ned, så blir det slik som de vil. Basta bom!
Jeg synes det er fint at Datatilsynet er personvernets vaktbikkje, og at de flere ganger betimelig har satt foten ned for forslag som de færreste av oss vil finne oss i. Men noen ganger synes jeg de er på ville veier. Bokstavelig talt… Som ved spørsmålet om å utstyre demente (som for øvrig også kan komme på ville veier) med GPS-sender. Dermed skulle det bli lettere å gjennomføre søk etter demente som ikke har orden på verken seg selv, retningen eller målet. De som har hatt demente tett inn på livet, vet hvor frustrerende det kan være når ingen pårørende eller helsepersonell aner hvor den demente har tatt veien. I så måte kan GPS være et godt alternativ – så vel for for pårørende, helsepersonell, politiet og den demente selv .
Men ikke for Datatilsynet. I følge TV2 tekst har Datatilsynet stanset GPS-ordningen fordi de krever at de demente skal forstå hva de er med på! Ja, du leste riktig! Datatilsynet røper med dette betydelig inkompetanse mht. demens-problematikk, for de kan umulig hatt demente tett inn på livet. Forsøk å få en dement person til å forstå hva han er med på når det gjelder GPS! Har du aldri hatt vansker med å gjøre deg forstått overfor medmennesker tidligere, vil du garantert stå overfor en kjempeutfordring dersom du skal få en dement til å forstå hva han/hun er med på når det gjelder GPS.
Det må da kunne være lov til å la andre hensyn veie tyngre… Som at det er i den dementes egen interesse å bli gjenfunnet når han ikke har den ringeste peiling på hvor man er, hvor man bor og hva man heter. Årlig er det flere demente som påføres store lidelser fordi de går seg vill, er livredde, lider, sulter, fryser eller endatil dør. Men GPS er verre enn alt, må vite. I hvert fall er dette Datatilsynets holdning. Og når Datatilsynet har talt, blir det opp til Vår Herre å bestemme resten…