På ville veier

Til ettertanke... Johnsteffensen. No

På ville veier.

Tanker ut fra ord i bibelen. Hver søndag på www. Johnsteffensen. NoNoen ganger hender det at vi på ferietur i utlandet snubler over et bitte lite kapell. Kan hende er det ingen mennesker der, eller så har de som er der eller nettopp har vært der, tent lys og vært stille for Herren. I kirkerommet, stort eller lite, blir man snart ydmyk og andektig. Man føler Guds nærvær på en helt spesiell måte. Man setter seg ned, lar øynene hvile – på alteret, de levende lysene, glassmaleriene, et krusifiks e.l., eller man bare lukker øynene for å be eller meditere i stillhet. Det gjør godt å stige inn i et hellig Gudsrom og være stille for Herren.

Ro, verdighet, ærefrykt. I kirken går vi for å be, møte Gud i ord og sakrament. Vi går ikke dit for å la oss underholde.

Jeg har aldri vært noen tilhenger av at folk skal måtte betale for å komme inn i Guds hus. Jeg rygger baklengs når jeg ser hva enkelte artister skal ha for å opptre i en kirke, f.eks holde en julekonsert. Jeg mener at dette er en uting som aldri burde ha vært tillatt. Jeg mener at Guds hus skal være tilgjengelig for alle til enhver tid, og at kirkerommet bør brukes til bønn, forkynning, gudstjeneste, lovsang og tilbedelse. Om profesjonelle aktører ønsker å dele noen kristne sanger, er det helt OK så lenge det ikke koster noe å komme inn. I Guds hus skal vi tilbe og opphøye Ham som kommer syndere i møte gjennom sin sønn, Jesus Kristus. 

Jesaja skrev i Det gamle testamente: ‘Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne’ (6,9). Kanskje har vi blitt døve for den formaningen? Vi skal heller ikke glemme mesteren selv, Jesus, som i flg. Markus 11,17 jaget bort fra tempelplassen alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa: “Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. Men dere har gjort det til en røverhule!”

Jesus så med uvilje på at templet var blitt «frarøvet» sin hovedfunksjon. Han ga en tydelig påminnelse om at tempelet skulle være et bønnens hus, et sted der man skulle kunne føle Guds nærvær. Gratis!

For ordens skyld; jeg har ikke noe imot at det blir tatt opp kollekt etter en samling i kirken. Men alle som ikke har noe å legge i kollektkurven, må aldri bli forhindret fra å oppsøke Herrens hus. For kirken skal være et hus “for alle folk” – også for de som ikke har god råd – også for de som ikke føler seg  vellykket – også for de som er svake – også for våre nye landsmenn…  Åpen for å be, å møte Gud i ord og sakrament. Men ikke for å bli underholdt. 

Det er mange innlegg i serien “Til ettertanke”. Klikk her om du vil lese flere.

Foto i vignetten: Tommy Lee Walker / Unsplash

Mine vakreste roser er en serie på www. Johnsteffensen. No - her følger del 2.
Sjekk serien ved å klikke på rosen…

La andre få vite om dette innlegget..