Lyset.
Vi mennesker er flinke til å finne unnskyldninger for synden; «Jeg er jo bare et menneske», «Ingen er feilfrie», «Det er menneskelig å feile», «Dette kan ikke være så farlig», «Dette kan umulig gjelde oss, verden har tross alt gått videre siden Bibelen ble til», osv.
Enhver kristen vet at ingen ting er skjult for Gud, og i den grad vi lurer noen, er det oss selv som lures. For Gud ser oss, han gjennomskuer oss. Vi lever i et selvbedrag når vi tror at vi kan skjule våre synder for Gud.
I 1. Joh. 1,5 står det at «Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.» Skal vi bli renset for synd, må vi avsløres av lyset, dvs. av Gud. Derfor kan et liv i lyset også oppleves ubehagelig og brutalt, for det gir oss ikke fred for de mørke sidene av livet vårt. I Guds lys avsløres alt og alle. Vi kan ikke skjule vår synd for Gud, det nytter ikke å unnskylde synden, og det duger heller ikke å pynte på den. «For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.» (Joh 3,20)
Skal jeg få syndenes forlatelse, må alt frem i lyset. Da må du oppriktig be Gud om tilgivelse, eller kanskje skrifte for noen, en prest for eksempel. En definisjon på hva en kristen er, lyder slik: «En kristen er en kjempende, tilgitt synder». I det ligger at man til tross for at man blir avslørt av lyset, gjør så godt man kan for ikke å gjøre mer av det som skiller oss fra Gud, nemlig synd.
«Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.» (1. Joh. 1,7)
Hvis du ikke lever i lyset, eller ikke føler deg sikker på om du faktisk gjør så, haster det med å komme inn i lyset fra Gud. For utenfor lyset er mørket… begge deler i all evighet!
Tekst: John Steffensen. Foto: Kevin Young / Unsplash
Les flere tilsvarende «Til ettertanke»