Å dynke en fotgjenger…

Fotgjengere som dynkes av forbipasserende biler, har rett på å få dekket utgifter til vask eller rens av tilgrisete klær. I tillegg vanker en saftig bot til bilføreren som utsatte den gående for en slik "bakvaskelse".

Å dynke en fotgjenger kan bli dyrt. Veldig dyrt…!

Fotgjengere som dynkes av forbipasserende biler, har rett på å få dekket utgifter til vask eller rens av tilgrisete klær. I tillegg vanker en saftig bot til bilføreren som utsatte den gående for en slik "bakvaskelse". Å skvette vann på gående kan bli en kostbar affære. Fotgjengere som dynkes av forbipasserende biler, har rett på å få dekket utgifter til vask eller rens av tilgrisete klær. I tillegg vanker en saftig bot til den som utsatte den gående for slik «bakvaskelse». I følge NRK kan boten bli opp til 6 000 kroner. Problemet er bare at det hele skjer så «vannvittig» fort. Spruten kommer som regel som lyn fra klar himmel, og forbauselsen og forbannelsen er så stor at når en først har fått samsert seg, er synderen langt av sted, så langt unna at det er umulig å få med seg bilnummeret. Trolig blir det fotgjengeren som får bevisbyrden… dvs. at noen kan bevitne det som hendte. Men om det holder i en eventuell rettsak, er jmer usikkert.

Det bør være en politimann som kan gå god for hendelsen. I hvert fall er det slik at om du ser en bilfører som bryter trafikkreglene, for eksempel ved at han stadig kjører alt for nært deg – eller suser forbi i alt for høy hastighet, hjelper det ikke å anmelde vedkommende for forholdet. Med mindre et kamera har fanget opp situasjonen – eller en politimann var vitne til hendelsen. Når du som lekmann, anmelder et forhold, vil det fort bli påstand mot påstand. Den eneste som blir trodd i en slik setting, er politimannen. Og så vidt jeg vet, er det nok at politimannen var alene da han var vitne til forseelsen. Det må ikke være enda en politimann for at vitnemålet skal være gyldig. Sånn er det med politimenn, de står alltid til troendes. De er tydeligvis mer til å stole på enn andre. Per definisjon er de dønn ærlige hele bunten… (Fortsetter under annonsen…)

Politiet tar aldri feil…

En tidligere nabo fortalte om en selvopplevd hendelse med en korrupt politimann i Mexico, en offentlig tjenestemann med loven på sin side. Naboen hadde leiet splitter ny bil og kjørte alene. Etter en stund ble han stoppet på en øde veistrekning. Politimannen ville bøtelegge min nabo for å kjøre med ødelagt baklys. Nordmannen fikk valget mellom å betale politimannen noen hundrelapper på stedet (dvs. penger han kom til å stikke i egen lomme), eller få en skriftlig bot som selvsagt var flere ganger så høy. Min nabo ville ikke betale fordi han visste at baklyset var i orden. Han hadde nettopp sjekket dette da han hentet bilen.

Da politimannen skjønte at bilisten ikke hadde til hensikt å gjøre opp for seg, gikk han rolig bak bilen. I sidespeilet kunne min nabo se at politimannen umiddelbart sparket hardt til det ene baklyset slik at det knuste. Deretter gikk politimannen frem til sjåføren igjen: «Nå kan du se selv; baklyset er knust…!»

Akk ja… politimenn i Mexico er ikke til å stole på, tenker du. Ja, for også der er det vel slik at politiet på papiret alltid er til å stole på… Og du må ikke komme her og komme her, for politiet har alltid rett! De har loven på sin side. Bare så du vet det…!

La andre få vite om dette innlegget..