Her er det mye å ta tak i, helse- og omsorgsminister Høie
Helseministerens kjønnskvoteringsopplegg en hån mot likestillingsarbeidet
Helse- og omsorgsminister Høie har i dag (12. januar 2016) i følge NRK tekstTV tatt til orde for at det skal bli flere kvinnelige toppsjefer i sykehussektoren. Det må, i følge ham, være minst 60% kvinnelige sjefer. Sånt er med respekt å melde tøv. Det fremmer ikke likestillingsarbeidet når politikere til de grader forfekter kjønnskvotering til fordel for ett kjønn, uansett for hvem pendelen slår ut for. Det kan ikke være slik at det må være flest kvinnelige toppledere i sykehussektoren for enhver pris, f.eks. fordi majoriteten av arbeidsstokken i sykehusene er kvinner. Det kan ikke være kjønnet som skal avgjøre, det må alltid være den som er best egnet/best kvalifisert til en stilling, som blir tilsatt. Også innenfor sykehussektoren må det være slik. Helse- og omsorgsministerens utspill fortoner seg mest av alt som en unnskyldning fordi regjeringen, ved næringsministeren, gjorde en slett jobb da Telenor for litt siden ansatte ny konsernsjef.
Helse- og omsorgsministeren vil også at sykehusene skal tenke nytt og annerledes, men de skal ikke få tilført flere midler. Dette mantra har vi vitterlig hørt i mange år allerede, og i så måte representerer Høies budskap intet nytt. Han vil heller ikke ha flere ansatte, enda pasient-tilstrømningen og oppgavene innen helsesektoren vil øke betydelig i årene som kommer.
Et lite tips til helseminister Høie: Kanskje skal du se nærmere på den såkalte «internfaktureringen» sykehusavdelingene og sykehusene imellom? Her er det mye å hente. De ulike avdelingene på sykehusene fakturerer hverandre innbyrdes (kall det gjerne å «leke butikk»). Dette gir en rekke uheldige utslag. Det fins bøttevis av eksempler på urimeligheter. Her følger ett: Når sykehuseier rehabiliterer et eldre bygg og innreder dette til et dedikert kurs- og konferansesenter beregnet for avdelingene ved sykehuset, da blir det skivebom når sykehusets egne folk og avdelinger ikke har råd til å benytte de nye lokalene, fordi leien er for høy. Og bare for å gjenta det: Rubbel og bit er eid av samme instans, nemlig sykehuset selv! Derfor Høie, slikt tull kan du ta tak i, så kan dette gjerne føre til at flere helsekroner blir brukt der de mest av alt trengs; overfor pasientene. I Skottland forlot de «vår» modell for mange år siden. Resultatet ble i følge Bergens Tidende at sykehusene fikk mye mer å rutte med, fordi de sluttet å fakturere hverandre innbyrdes. Og en ting til: Hvor mye koster det ikke å administrere et slikt internfaktureringssystem, og hvor mye tid stjeler ikke dette fra personer som kunne ha vært frigjort til å gjøre mer pasientrettet arbeid i stedet? Det er ikke uten grunn at det ved enkelte norske sykehus fins flere merkantilt ansatte enn det fins ansatte som jobber direkte med pasientene. Det er i seg selv et tankekors – og en utfordring! Vil du ta tak i dette også, herr Høie?