Parat

Parat.

Det hjelper ingen ting om sykkelhjelmen er på hodet, hvis stroppen under haken ikke er festet. Det har ingen hensikt at redningsvesten ligger i båten, når du trør vannet og holder på å drukne. Når det brenner i et rom, hjelper det ikke at branntauet ligger pent sammenrullet i garasjen. Når bilen er på full fart mot fjellveggen, har en sikkerhetssele som ikke er festet, ingen hensikt. 

Vi skjønner det godt, likevel gambler vi hver eneste dag på at ulykker ikke vil ramme oss. I tilfelle noe uventet inntreffer, kan det være godt å være parat. Dersom utstyret ikke er tilgjengelig eller ikke virker, sliter vi. Du trodde at du hadde full kontroll, og at du hadde tid rådighet når en kritisk situasjonen oppstod. Den som har opplevd noe av det som ble nevnt over, kan skrive under på at når uhellet er ute, er det ikke tid og sted til å lete etter det som kan være redningen. Det er som regel nytteløst…

Vi kan ikke forberede oss på alt som kan ramme oss. Det gjelder om å være parat når det uventede skjer. Men ikke alt som er uventet, er egentlig uventet. Som det at Jesus skal komme igjen for å hente sine. Dette er et varslet scenario som fins omtalt flere steder i Bibelen. Men selv om vi vet at det kommer til å skje en deg, fortsetter vi å late som ingen ting. Jesu gjenkomst gjelder kanskje for andre, ikke for meg. Du kan lukke øynene og tenke at dette ikke vil gjelde deg. Du kan endatil grave hodet ned i sanden og late som ingen ting. Du kan lukke ørene og rope høyt; jeg vil ikke høre eller vite om det. Men uansett hvordan din  reaksjon er, kan du ikke rømme fra det uunngåelige. Like så lite som du kan flykte fra deg selv… 

Jesus fortalte i følge Matteus 25,1-13 dette:  «Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’  Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.   Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’   Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.  Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’   Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.»

PS! Dette er det 40. innlegget i serien «Til ettertanke». Klikk her om du vil lese flere.

Foto øverst på siden: Elia Pellegrini / Unsplash

Les serien om hjertesunn mat. Klikk på bildet.

La andre få vite om dette innlegget..