Alzheimers sykdom, gåten som ikke er løst

Min bror døde dement. Han ble 64 år. Demens fins i flere varianter. Gunnar fikk den verste. Hadde noen fortalt meg tidligere i livet at min bror kom til å dø på denne måten, hadde jeg ikke trodd på dem. Men min brors siste leveår ble en utgang på livet som jeg ikke unner selv min verste fiende. Jeg hadde aldri forestilt meg at demens med Lewy-legemer skulle fortone seg så ille…

Det var den tyske nevropatologen Alois Alzheimer som var den første til å identifisere symptomene og kjennetegnene til det som i dag kalles Alzheimers sykdom. Oppdagelsen ble gjort allerede i 1901, og selv om dette er mer enn 120 år siden, har man fremdeles ikke klart å lage noen kur mot sykdommen.

Les mer om DEMENS

Alzheimers sykdom er mest vanlig hos eldre, men denne form for demens kan også ramme yngre. Noen blir syke allerede i 30-årene. Man vet mye om hva som skjer i hjernen under selve forløpet, og at det blant annet er proteinet beta amyloid som fører til at hjernecellene dør. Videoen Inside Alzheimer’s Disease (nederst i denne artikkelen) viser beta amyloid som skyer mellom hjernecellene. Se også bildet øverst på siden. Det fins flere andre endringer som foregår i hjernen, men grunnen til at dette oppstår, vet man ennå ikke.

Alzheimers sykdom er den vanligste form for demens, hvilket betyr at rundt 60% av alle med demens, har dette. Selv om det ikke fins noen kur, kan en del ha nytte av medisiner som kan bremse eller utsette sykdommen en kort tid, kanskje opp til ett år. Det er åpenbart flere årsaker som fører til at sykdommen utvikles. Det er blant annet konstatert at enkelte gener gir økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. En del mener også at kostholdet spiller en rolle.

Da min bror fikk diagnosen, ble vi snart invitert hjem til ham. Etter et bedre måltid satte vi oss ned og så filmen «En sang for Martin», en svensk dramafilm fra 2001, regissert av Bille August. Filmen bygger på Ulla Isakssons selvbiografiske bok; «Boken om E», som handler om hennes ektefelle, Erik Hjalmar Linder, som rammes av Alzheimers sykdom. «En sang for Martin» får frem mange ulike aspekter ved sykdommen, og den har ingen happy ending.

Da filmen var ferdig, satt vi stille og tankefulle. Da brøt min bror stillheten og sa: «Det er ikke akkurat lystige perspektiver…!» Jeg skjøv det fra meg og tenkte: «Dette var bare en film, det kommer sikkert aldri til å bli like ille med min bror!»

Jeg tok sørgelig feil!