Same procedure as every year…
17. mai – Tradisjonell som alltid
Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg, da jeg var barn, hver bidige 17. mai brukte lommepengene på å kjøpe nøyaktig de samme tingene som jeg hadde kjøpt forrige 17. mai – og den før der igjen, osv. Det var alltid de samme gjenstandene som ble anskaffet, til alt overmål på selve “Dagen” – da absolutt alt var som dyrest. Tenk om jeg hadde tatt vare på det som ble brukt forrige nasjonaldag? Men nei, jeg kjøpte de samme tingene om og om igjen. Hvert eneste år… En lærer aldri…
17. mai er jo dagen for tradisjoner. Så da så… De fleste av oss har ting som de bare må gjøre akkurat denne dagen, Uansett vær. Det blir liksom ikke 17. mai uten. Min bror f.eks. måtte alltid se Morgenprosesjonen. I Bergen starter den kl. 07.00, og den er ikke så veldig mye å stå tidlig opp for, for de som toger i denne lurvete forsamling av søvnige og festglade mennesker, er stort sett mer eller mindre sløve og forfrosne russ.
Min bror måtte også få med seg Studentersangforeningens konsert etter Hovedprosesjonen. Det var liksom ikke 17. mai uten at han hadde lyttet til den stemningsfulle gratiskonserten i Tinghusets store hall. Det var den eneste dagen i året at min bror lyttet til mannskor.
Og for broremannen var det heller ikke 17.mai uten at han hadde gått i tog i Hovedprosesjonen. Han var egentlig et funn i så måte. Gunnar gikk aldri med de samme organisasjonene eller lagene to år på rad. Nei, han sjekket foreningene da de stilte opp på Torgallmenningen (før prosesjonen startet), og dersom det var dårlig fremmøte for et lag eller en organisasjon, stilte min bror gladelig opp for dem som ikke hadde mange mennesker bak fanen sin. Spennende var det å stå langs ruten og se hvor Gunnar dukket opp denne gangen. Det kunne være sammen med “Sønner av Norge” (folk som hadde utvandret til Amerika) eller “Statsråd Lehmkuhls venner” (interesseorganisasjonen som holder liv i den ærverdige seilskuten med samme navn). Det var liksom ikke grenser for hvor han kunne befinne seg i toget. En gang menget han seg endatil med 17. mai-komiteen helt fremst…
Men selv hadde jeg aldri noen slik tilbøyelighet. Jeg var som regel tilskuer til prosesjonen, men da jeg ble større, deltok også jeg – da først og fremst med Ten Sing eller Sanctus.
Da jeg var mindre, var det som nevnt en del gjenstander som bare måtte kjøpes på 17. mai. Hvert bidige år. Dette var: 1) Russestav (Sikkert en kul greie, fin å feste en ballong til. Men ellers fullstendig nytteløs.) 2) Cowboyhatt (stråhatt med solide brettekanter). Ikke noe typisk norsk antrekk, men kult. Ble kun brukt denne ene dagen. Det var rimelig Harry å stille med cowboyhatt på skolen 18. mai. Og til neste 17. mai var hatten søkk borte. Ny måtte kjøpes. 3) Den tredje tingen som måtte kjøpes om og om igjen, i hvert fall før jeg ble tenåring, var et rødt hjerte (trolig av tre). Hjertet hadde to sider. På den ene siden stod det “Opptatt”. På den andre “Ledig”. Hjertet kunne sikkert gjøre nytten på en dodør, men som liten gutt skjønte ikke helt hvorfor eller hva hjertet skulle brukes til på 17. mai. (Jeg var på ingen måte den eneste som gikk rundt med sånne hjerter denne dagen.)
Opptatt/ledig-hjertet ble festet på jakkeslaget, der det også hadde selskap av en svært fotsid 17. mai-sløyfe. Hjertet hadde bestandig samme tekst ut mot “publikum” og forbipasserende. Der stod det alltid “Opptatt”. Spør ikke meg om hvorfor. Jeg skjønte jo egentlig ikke vitsen med hele hjerte-stasen Til tross for dette måtte jeg altså kjøpe et slikt hjerte år etter år. Var det fordi det var blitt en tradisjon? Jeg er tilbøyelig til å mene så. På dodrøen ble det derimot aldri benyttet. Der hadde vi nøkkel som sørget for å holde uvedkommende ute når brukeren hadde trang til en stund for seg selv. Men hvorfor jeg gikk rundt med Opptatt/ledig-hjerte på 17. mai, var neppe fordi jeg hadde lyst å være for meg selv. For man er da sosial… Ikke minst på en dag som denne.
Riktig god 17. mai til alle mine følgere! Håper den blir flott og minnerik! Selv om mye av det som skjer i dag, har du garantert vært med på før. Kjenner jeg deg rett….