Provosert av din tenåring? Prøv NØKOVIGATIME

Tenk deg godt om før du gjør noe drastisk

Av John Steffensen – Del 7

De fleste tenåringer er greie å forholde seg til. De er høflige, vennlige og hyggelige. Møter du dem på tomannshånd, blir det som regel en fin og kanskje også oppløftende samtale. Annerledes kan det være om han eller hun støter på deg sammen med jevnaldrende. Da kan tenåringen oppleves ganske forskjellig. Tenåringen vil i en slik setting ofte være mye mer på vakt, og kanskje ikke være like åpen og umiddelbar som når du møter ham/henne alene. Det er bare sånn det er, tenåringen er livredd for å skille seg ut, si de gale tingene, oppføre seg på en annen måte enn flokken forventer. Gruppepresset er sterkt, og mot dette kan noen og enhver møte veggen.

Vis kløkt og forstand

Selv om tenåringen stort sett oppfører seg greit, kan det likevel oppstå situasjoner som irriterer omgivelsene grenseløst. F.eks. mamma eller pappa. Disse kan noen ganger føle seg meget urettferdig behandlet, og tenåringen kan oppleves frekk og ytterst provoserende. Gutten eller jenten tar seg friheter og bryter avtaler stadig vekk.

Da gjelder det å vise kløkt og forstand, og handle klokt og rasjonelt. Det er her «nøkovigatime» kommer inn.

Kan du ikke svare JA på alle spørsmålene i nøkovigatime, skal du holde det for deg selv!

Det er lurt å tenke seg godt om før man intervenerer overfor tenåringen. Følgende råd kan være greit å ha i bakhodet før man eventuelt gjør noe overilt eller dumt overfor barnet. Forsøk nøkovigatime-filteret. Kan du svare JA på alle de seks nøkovigatime-spørsmålene, kan du si det du har på hjertet. Er du derimot ikke 100% sikker, og ikke kan svare JA på samtlige seks spørsmål, bør du la være å komme med ditt utbrudd. La det vente – eller kast det på skraphaugen. Det er ofte smart å telle til såvel 10, 20, 100 som 1000, for et ukontrollert raseriutbrudd er ingen tjent med, aller minst den voksne som ikke kunne dy seg, og sa ting som han/hun angret bittert på i samme øyeblikk som ordene falt.

Nøkovigatime er en selvlaget, litt kryptisk huskeregel til seks spørsmål du skal stille deg selv, før du eventuelt kommer med det du har på hjertet. Husk at du skal svare JA på alle de seks spørsmålene. Hvis ikke gjør du klokest i å holde munn:

Dette er nøkovigatime:

NØ  Er det nødvendig å si dette?

KO  Er du villig til å ta konsekvensen av det du ønsker å si?

VI  Er dette viktig?

GA  Gagner det noen at du sier det?

TI  Er timingen god?

ME  Er dette noe du oppriktig mener, og som du i bunn og grunn kan stå for?

Husk at tenåringen et sted inni seg, har en slags formening eller forventning om hvordan mamma/pappa kommer til å reagere på det som har skjedd. Om de voksne klarer å opptre positivt annerledes og bedre enn forventet eller fryktet, kan man avvæpne poden som etter litt blir mer mottakelig for en konstruktiv samtale. Det vil si  når alle parter har fått litt avstand til det som skjedde. Gjerne en dag eller to.

Tillit og ansvar

Noen foreldre gjør den feilen at de hele tiden skal ha 100% kontroll på barnet sitt. Det blir fort det umuliges kunst, og det frarådes på det sterkeste. Du skal ikke være en detektiv som hele tiden søker bekreftelse på at dine verste antagelser kommer til å bli oppfylt. Du skal ikke spionere på ditt barn. Du skal vise det tillit. Du skal være en støttende, trygg og kjærlig voksenperson som gir råd og veiledning i porsjoner. Å ha tenåring i huset handler også om å la den unge få prøve seg på egen hånd. Gradvis. Noen ganger må man risikere litt også, men de fleste tenåringsforeldre erfarer at gutten eller jenten klarer seg overraskende bra. Hjemmet må være en trygg base, ikke et fengsel eller en straffeanstalt. Det handler om å snakke sammen, gjøre avtaler og vise hverandre tillit. Et barn som blir vist tillit, tar også ansvar. For det er gjennom tillit at mennesker tar ansvar.

Dette er 7. innlegg i serien. Les starten på serien «Tenåring i huset».

La andre få vite om dette innlegget..