Enhver hageeier vet at meitemark er en kjærkommen og ønsket beboer i hagen. Meitemarken er nyttig på flere måter. Om marken oppholder seg i sur eller alkalisk jord, vil meitemarken bidra til at jorden får riktig pH-verdi. På en eneste dag spiser meitemarken sin egen vekt i gjødsel. Det som meitemarken etterlater seg, inneholder hele fem ganger så mye vekstnæring som jorden omkring. Løv, vissent gress og andre plantedeler som legger seg ut over jorden om høsten, blir iherdig bearbeidet av et mylder av mark og smådyr. Langsomt drar de avfallet ned i jorden og fortærer det. Restene fordeles jevnt utover.
I riktig god jord fins det opp i mot 500 meitemark pr. kvadratmeter. Sammen med andre jordboende smådyr som tusenbein, skrukketroll, larver og springhaler, utfører de et uvurderlig arbeid som ingen menneskeskapt teknikk kan erstatte. I tillegg fins en vrimmel av bakterier, amøber, alger, sopp osv. som også gjør en god jobb mht. jordbearbeiding. De sprenger celleveggene i døde planterester, bryter dem ned og omdanner eggehvitestoffer og cellulose til plantenæring og energi. Tar du en bitte liten jordklump i hånden, en ørliten haug på 1x1x1 cm (dvs. en kubikkcentimeter), så inneholder den lille jordklumpen mer enn dobbelt så mange småkryp og mikroorganismer som det fins mennesker i Norge. Ca ti milloner!
Mikroorganismene og jordboende småkryps arbeid fortsetter i hagen hele året -endatil om vinteren. Deres iherdige aktivitet merker vi når vi tidlig om våren bearbeider jorden, løfter litt på løvdekket og finner at jorden under alt det visne er mørk og fuktig. Da kjenner vi samtidig dunsten av humus. Slik lukter jord som er klargjort for spirende vekster, bearbeidet av naturen selv. Så kanskje skal du tenke litt over hvor mye lauv du egentlig ønsker å rake bort i høst…? Om du tåler å se vissent lauv – eller nøyer deg med å holde det unna planter som du frykter ikke har godt av å ha visne blader for nærmt innpå seg, skal du la mye av lauvet være. Raker du det bort, forstyrrer du mikroorganismenes prosess og vekstgrunnlag.
I urørt natur er jorden aldri naken. Der det har gått ras e.l., tar det aldri lang tid før jorden blir dekket av lauv, planterester, vissent gress – samt nye vekster som spirer frem og etter hvert finner seg godt til rette i den næringsrike jorden. Naturen tar rasområdet tilbake.
Hei! Takk for fint og informativt innlegg! Fascinerende fakta, man føler seg jo nokså lite betydningsfull som gartner sett i forhold til alt som naturen ordner selv. Jeg raker aldri vekk løv. En ting er at det gir næring tilbake til plen og bed, men i feriehagen er det endel rådyr, og jeg tror mange sarte staudespirer blir reddet ved at jeg lar løvet ligge over bedene helt til det kommer nok grønt i naturen ellers til at dyrene finner føde utenfor hagen. Ha en fin høst!
Takk for god og interessant tilbakemelding! Hyggelig med flott respons!
John