Det to eller tre blir enige om.
“Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matteus 18, 19-20)
Dagens tekst er litt av et løfte… Når to eller flere går sammen i bønn til Gud, og samtidig tror at Gud vil gripe inn, skal de få det de ber om. Mange vil nok hevde at dette blir å ta munnen for full, og at de ikke tror på løftet i det hele tatt. De har kanskje forgjeves bedt til Gud, og bønnen opplevdes totalt mislykket, de fikk det ikke som de ville.
Dette skriftstedet er ikke noe trylleformular. Det er et ord som ikke kan brukes i hytt og pine. For skal det skje som ordet sier, må de som ber, være sterke i troen på at det de ber om, kan og skal skje. Dessverre er det mange som måler Gud ut fra frekvensen av “riktige” bønnesvar. Og for hvert svar de ikke fikk, jo mer fjerner de seg fra Gud og Bibelens ord. Deres bønn hadde ingen hensikt…
Les også om Bibelens troverdighet
Alle vil vi nok erfare at ting vi ber om, ikke alltid skjer. Kanskje er det her noe av problemet ligger, vi forteller Gud hvordan Han skal handle, og vi vil ikke akseptere andre svar enn vår egen løsning. Vi vet best selv, og vi tar ikke sjansen på å legge alt i Herrens hender. For enn om Gud vil noe som vi ikke vil…?
Anbefales å lese: “Når virkeligheten er mer fantastisk enn fantasien”
Jeg tror vi må være åpne for at Gud kan svare oss annerledes enn forventet. Vi skal ikke dømme Gud nord og ned fordi vi ikke fikk viljen vår, eller fordi det ikke ble akkurat som forventet. For Gud vet best, og Han har en plan for alle mennesker. Vi må stille oss åpne for Hans vilje. La din vilje skje, ber vi i Fader Vår. Guds vilje!
Et vitnesbyrd jeg aldri glemmer: “Uteliggerens tale”
I noen situasjoner ber vi om helt konkrete ting, f.eks. at et under kan skje med den som er syk. Jeg har selv erfart at en jeg kjenner ble frisk igjen, etter at vi sammen hadde bedt om at Gud måtte gripe inn og gjøre vedkommende bra. På den annen side; når Gud griper inn, har vi mennesker lett for å finne mange forklaringer eller bortforklaringer dersom alt endte godt likevel. Jeg har en følelse av at Gud ofte glemmes i slike situasjoner, for var det ikke slik at pasienten også var sykehusinnlagt, gikk på antibiotika og var på bedringens vei allerede før vi ba Gud om hjelp? Vi er litt rare sånn; Gud er god nok når vi ikke finner andre utveier – eller ikke vet vår arme råd… Jeg tror Gud blir lei av å spille annenviolin, for Han vet at når alt kommer til alt, har vi en tendens til å ære skapningen i stedet for Skaperen…Men våger vi å legge alt i Herrens hender, og i oppriktighet komme sammen å be om at Gud må gripe inn…? Husk at “hvor to eller tre er samlet i Jesu navn, der er Han midt i blant dem.”
Amen!
Les andre “Til ettertanke”
