Syklister gir blaffen

Sykkelrittet Bergen – Voss kan like gjerne kalles Svinerittet

Jeg er mektig provosert og svært bedrøvet. Sykkelrittet Bergen – Voss har nettopp passert, og jeg rusler min vante tur langs veien. Det tar ikke lang tid før første plastemballasje griner mot meg på oljegrusen. Snart dukker det opp enda en, og enda en, og enda en… 28 etterlatenskaper i plast og folie som har det til felles at de ikke forsvinner av seg selv i naturen i overskuelig fremtid, er respektløst blitt dumpet av syklistene som jaktet personlige triumfer og rekorder i det 170 kilometer lange sykkelrittet Bergen – Voss, 1. juni 2019.

En strekning på 2 km hadde 28 tilsvarende plastemballasje på oljegrusen — 28 tilsvarende tomemballasjer lå synlig strødd på oljegrusen. Det som lå ved siden av veien, var trolig like mye. Syklistene har virkelig grunn til å gå i seg selv.

Syklistene klarte å frakte med seg energi-baren, energi-gelen og energi-drikken i lommen på sykkeltrøyen, men dette var lommer som tydeligvis ikke var designet for tom-emballasjer. Dermed var det bare å kaste plasten i naturen, og de 28 plastdelene som jeg oppdaget, befant seg midt i veibanen. Hva som lå innimellom gress, steiner, busker og trær, vites ikke. Men det kan sikkert være like mye – om ikke dobbelt så mye.

Helt OK å kaste søppel i naturen

Mange av dem som sykler Bergen – Voss hvert år er forholdsvis unge mennesker. Flere av dem trolig også engasjerte i ungdommens miljøkamp for klimasaken. Syklistene vet inderlig vel av mange skolebarn og andre frivillige gjør en kjempeinnsats for å fjerne all plast som forsøpler naturen. Men når det er sykkelritt, er dette tydeligvis ikke viktig. Et godt stykke hjemmefra, langt unna sitt eget nære nabolag, er det å kaste søppel i naturen helt OK. Ute av øye ute av sinn…

Lefsen ble fraktet hit i en lomme på sykkeltrøyen. Hvor vanskelig kan det være å putte tomeballasjen ned igjen i den samme lommen? I naturen skaper plasten bare problemer. Det vet også syklistene, men noen gir blaffen. — Lefsen ble fraktet hit i en lomme på sykkeltrøyen. Hvor vanskelig kan det være å putte tomeballasjen ned igjen i den samme lommen? I naturen skaper plasten bare problemer. Det vet også syklistene, men alt for mange gir blaffen.

Nykostet veibane tilgriset

I år var det «bare» 1 700 som syklet Bergen-Voss. I toppåret 2013 var det mer enn 5 000 . I år var forsøplingen mer tydelig enn på flere år. Kanskje fordi kommunen hadde kostet veibanen ren og fin til 17. mai? Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde sett ut her om mer enn 5 000 syklister hadde deltatt.

Et svineritt

Det er tydelig at miljøkampen ikke betyr så mye når en kommer til seg selv. I så måte er ikke disse syklistene alene. Det er lett å ha sterke meninger om hva andre bør og skal gjøre. F.eks. det som politikerne foretar seg – eller ikke foretar seg. Hvis alle hadde begynt med seg selv, ville mye ha sett annerledes ut. Sykkelrittets deltakere bør skamme seg. Selvsagt ikke alle, men alt for mange ga helt tydelig blaffen i dag. De strødde om seg med all verdens søppel og dritt. Mine 28 funn gjaldt kun 2 km av traseen. Rittet var 170 km. Det blir jammen mye søppel totalt. Et skikkelig svineritt! Slik kan det ikke fortsette. I anstendighetens navn!