«Dessverre, vi pakker ikke inn julegaver»
Innpakking av julegaver handler om service
Handelsstanden pynter og lokker til julegavekjøp med tente lys og stemningsfull musikk, men glemmer noe vesentlig…
Det er helt uforståelig at mange butikker ikke pakker inn julegaver enda det knapt fins en eneste kunde i lokalet. Heldigvis gjelder ikke dette for alle, men stadig flere betakker seg og bruker tid på å rulle sammen gavepapir, bånd og presangkort – eller henviser til en felles pakkedisk eller gjør-det-selv-disk et annet sted i senteret. Noen butikker yter likevel service og tar seg tid til å pakke inn gavene. Slike butikker får en stor stjerne i margen, og en får lyst til å gå dit også neste gang en skal kjøpe noe.
Men at butikkene våger å la være, det fatter jeg ikke. I dag som internett-handelen eksploderer, og mange flere handler julegaver på nett, burde de fysiske forretningene virkelig beflitte seg på å yte god service. For på akkurat dette området; det å pakke inn gaver, har nettbutikkene ingen alternative løsninger. De har mer enn nok med å pakke gjenstander inn i egnede kartonger med bobleplast og annet støtabsorberende materiale.
Hvorfor skal det være så fordømt vanskelig å pakke inn en gave når butikken er bortimot kjemisk fri for kunder? Det forundrer meg virkelig! Det gir helt enkelt ikke mening, og det oppleves utrolig irriterende! På et kjøpesenter ble vi forleden henvist til en pakkedisk, men den var lukket. Disken var stengt med et forheng. På andre pakkedisker mangler teip, gavebånd, saks eller det at kniven som skal skulle kutte teipen, enten er forsvunnet eller er helt ubrukelig. Slikt er skrekkelig dårlig, og jeg hadde ikke giddet å skrive om dette, hvis det bare hadde dreiet seg om et enkeltstående tilfelle. Nei, denne julen har innpakningsopplegget jevnt over hvert uhyre slett, i hvert fall i Bergen. Og dette skjer mens handelsstanden skal konkurrere med alle nettbutikkene. Det er helt enkelt aldeles ubegripelig!
De som pakker inn julegaver, har ofte ikke fått noen opplæring i kunsten. Helt fra jeg var liten, hadde jeg «æren» av å pakke inn sko i min fars forretning. Jeg koste meg virkelig med dette, og jeg ble etter hvert ganske dreven. Fikk i hvert fall ofte skryt av kundene for jobben jeg gjorde. Så da jeg forleden kjøpte en julegave, og ekspeditøren mot alle odds tilbød seg å pakke inn denne, gjorde jeg store øyne. For maken til omstendelig innpakning hadde jeg faktisk aldri sett. Jeg hadde ikke en gang kommet på å pakke inn den firkantede gjenstanden på en slik keitete måte. Det tok dessuten meget lang tid, og resultatet ble heller ikke mye å skrive hjem om. Men som kunde hadde jeg opplevd noe som jeg aldri hadde vært med på før (den svært så originale innpakningsmetoden). Det var for så vidt greit nok, for jeg hadde tid til å vente på mannen som strevde så inderlig med det lite samarbeidsvillige julegavepapiret. Kanskje gjetter du hva jeg hadde lyst å si til ekspeditøren..? Jeg hadde selvsagt lyst til å vise mannen en betydelig enklere – og mye bedre måte – å gjøre dette på. Men jeg lot det være, og jeg gledet meg heller over at butikken tilbød seg å pakke inn gaven. I så måte hørte forretningen til det store mindretallet. Jeg kommer gjerne tilbake til den keitete ekspeditøren, for han ga oss god veiledning og bra service! Skal butikker i by og bygd overleve i kampen mot aggressive nettaktører, er det service som må komme i forsetet. Mot den har internett lite å stille opp med.