Fregatten «Helge Ingstad» – og en russisk traktor
Om det enkles kunst
Da fregatten KNM «Helge Ingstad» forliste utenfor Bergen etter å ha kollidert med et tankskip, gikk tankene til mannen fra Latvia som jeg snakket med for noen dager siden. Han var potetbonde i hjemlandet, men jobbet store deler av året i Norge. To uker i Latvia, åtte uker her.
Han hadde traktor hjemme. Den var russisk. Den var ikke noen high-tec sak, men en solid doning som stort sett startet når den skulle. Men om den ikke var særlig medgjørlig og nektet å komme i gang med dagens dont, var det aldri vanskelig å få traktoren til. Noen kraftige slag med en hammer, og maskineriet startet.
Flere av de andre bøndene i området hadde mer moderne maskiner, traktorer med mye elektronikk. Når naboene fikk problemer med sine kjøretøyer, nyttet det ikke med slegge og velrettede spark. Hvis traktoren ikke ville, måtte de ringe etter mekaniker som etter litt kom og så på traktoren. Eksperten skjønte ikke hvorfor traktoren ikke startet. Så dro mekanikeren igjen med uforettet sak. Etter noen dager kom en det en ny forstå-seg-påer som heller ikke skjønte hvorfor traktoren ikke fungerte. Til sist kom en tredje servicemann som fant ut at traktoren trengte en ny del. Den måtte bestilles, for den var ikke på lager.
Slik gikk ukene før den avanserte traktoren igjen var operabel. Da var den latviske bondens poteter for lengst kommet i hus, takket være et monster av en eldre russisk traktor som ikke hadde en eneste elektronisk dippedutt.
KNM «Helge Ingstad» forliste, til tross for at den hadde flere dataprogrammer som skulle umuliggjøre en slik kollisjon. Den latviske bonden er på jobb i Norge nå, og potetene er i hus, mens KNM «Helge Ingstad» ligger nede for full telling . Det var visst noe med at «det enkle er ofte…»