Om falske nyheter, fiktive nettsteder og konspirasjonsteorier
Demokratiet forvitrer om vi ikke tar oss i vare
Demokratiets viktigste kapital er politikere, institusjoner og medier. Makter og mennesker med onde hensikter kan bl.a. via sosiale medier så tvil om politikernes evne til å styre. Det opprettes falske «nyhetssteder», og befolkningen kan pepres med desinformasjon. På et øyeblikk kan falske nyheter spres på Facebook, Twitter, Instagram osv. noe som kan resultere i at store folkegrupper på et øyeblikk endrer standpunkt, protesterer, demonstrerer og tar til gatene. «Nyhetene» trenger ikke å være sanne i det hele tatt, bare utgi seg for å være det. Slik desinformasjon eller falske nyheter kan få store konsekvenser.
Konspirasjonsteorier i bøtter og spann
I min lærerkarriere gjorde jeg ofte elevene oppmerksom på at en a-vis ikke nødvendigvis er et b-vis. «Nyheten» kan være farget av den eller de som formidler budskapet. Reporteren kan gjennom snedige grep formidle sin private mening, sin egen politiske overbevisning og presentere denne som allmenngyldig og sann. Jeg forsøkte å gjøre barna oppmerksom på viktigheten av kildekritikk og det å være kritisk til det de hørte eller leste. Den utfordringen har med årene blitt betydelig større. I dag presenteres det mye usannsynlig på internett, en god del av dette er løgnaktige påstander og fantasihistorier som utgir seg for å være sanne: Elvis er ikke død. Hitler begikk aldri selvmord. Nelson Mandela døde under fengselsoppholdet på Robben Island. Amerikanerne landet aldri på månen. 11. september var noe USA selv iscenesatte, godt hjulpet av Hollywood. Utryddelsen av jødene var oppspinn, osv.
Politikerne må ta sin del av skylden
– I en verden der alt er relativt og ingenting er sant, vil folk med onde hensikter kunne herske, skrev Frank Rossavik i Aftenposten for vel to år siden. Med dette ga han oss en viktig påminnelse som både er ubehagelig og skremmende, men like fullt reell. Minkende tillit til politikere og partier er en stor og alvorlig utfordring for et lands demokrati. Politikerne må ta sin del av ansvaret for at demokratiet på denne måten utsettes for press. Litt for ofte opplever man politikere som ikke er slik vi trodde at de var. De er blitt avslørt, de har misbrukt tilliten som folkevalgt, de har sine svin på skogen, de har bevisst ignorert hva de lovet da de var i opposisjon og ba folk om å stemme på dem, de bryter lover som de selv har vært med på å utforme, osv.
Du vil trolig ha gleden av å lese: «Problemet er politikernes manglende mot!»
Fotfolket, det vil si du og jeg, har også et ansvar for demokratiet . Vi må aldri sluke rått eller ukritisk det som presenteres på internett eller i sosiale medier. Det er viktig at vi er skeptiske, og at vi tar oss tid til å dobbeltsjekke fakta, og at vi holder oss til medier som historisk sett har vist seg å være troverdige, ryddige og upartiske. Dagens unge har dessverre ikke alltid det samme forholdet til seriøse medier. Unge mennesker orienterer seg i en verden som er gjennomsyret av de mest vanvittige historier, påstander og usannheter, og de evner gjerne ikke å skille seriøse nettsteder fra useriøse, falske nyheter fra ekte, osv. Derfor er min påminnelse til mine elever fra år tilbake enda viktigere enn noensinne. Husk: En a-vis er ikke nødvendigvis et b-vis!
Les også: «Dagen i dag er morgendagen du drømte om i går…»
