Min kommentar til massakren på Valdresekspressen
Politiet er nødt til å ta selvkritikk. Igjen!
Politiet er ikke fornøyd med en responstid på 1 time og 11 minutter i forbindelse med massakren på Valdresekspressen 4. november. De skal nå evaluere sin egen innsats, finne ut om noe kunne ha vært gjort annerledes. Med respekt å melde; dette er ikke første gang at politiet bruker tid, masser av tid på å rykke ut til en dramatisk hendelse. Det holder å nevne politiets håndtering av 22. juli der de bl.a. somlet med å ta seg over til Utøya.
Sett i lys av at politiet skal omorganiseres og desentraliseres, at det skal bli betydelig færre politimestre og lennsmannskontorer, stiller den ovennevnte lange responstiden seg i et underlig lys. Justisministeren vil ha alle kort på bordet. Om det har noen hensikt, gjenstår å se. Vi har tidligere opplevd at politiet har vært uhyre treg med å ta rev i seilene, rette opp igjen tidligere feil. Gjørv-kommisjonen etter 22. juli sa også noe om dette, og senere har det vist seg at politiets responstid ikke er blitt bedre.
Norge er et langstrakt land, med mange kriker og kroker, for ikke si fjell og fjorder. Da massakren skjedde på Valdresekspressen, var været fint. Enn om det hadde vært vinterstengte fjelloverganger, holkeføre, rasstengte veier, snøstorm e.l., hvor lang ville politiets responstid ha vært da? Jeg tør ikke tenke tanken. Jeg er sikker på at politiet ville ha brukt betydelig lengre tid under slike forhold. Også det må politiet ta inn over seg. Ulykker som dette skjer ikke alltid innenfor normal kontortid, ei heller når værforholdene er optimale.
Diskusjonen om nedbygging av politikamre og antall polititjenestemenn i distriktene må revurderes etter det som har skjedd. Det kan ikke være slik at politiet bruker timevis på å komme folk til unnsetning i prekære situasjoner. I dette tilfellet hadde det trolig ikke spilt noen rolle om politiet hadde brukt 20, 30 eller 40 minutter. Men en kan aldri vite….
Hva om bussen hadde hatt flere passasjerer – hvor lang tid ville ugjerningsmannen hatt til rådighet da?
Politiet kunne ikke nå frem med det første, og kanskje måtte de endatil ha ventet på en ferge? Det er mange scenarier…
Tankene går også til dem som stod utenfor bussen, og som ventet – og ventet- og ventet på at politiet skulle ankomme åstedet. I stedet var det lokale brannfolk som måtte utføre politioppdraget.
Slik som dette kan vi ikke ha det. Ett er sikkert: Vi kan ikke vedta oss til et kriminalfritt samfunn, en tilværelse uten tyver, kjeltringer eller personer i psykisk ubalanse. De er her uansett, og det må storsamfunnet ta inn over seg. Ikke minst politiet – og politikerne!