Kommentar til dagens hovedoppslag i NRK
Sivilombudsmannenes kontroller av norske fengsler er nødvendige, men det fins andre som også blir ydmyket…
Sivilombudsmannen synes ikke om at fanger blir ydmyket i norske fengsler og viser til at enkelte må sone splitter naken i andres påsyn. Dette er forståelig nok klanderverdig, og i 2014 burde man ha kommet lenger enn som så. Sivilombudsmannen er klar over at nakenregimet gjøres av frykt for at innsatte skal kunne skade seg selv, noe som jo skjer fra tid til annen. Han sier at det i dag fins klær som ikke kan brukes til selvskading. Trolig tenker han på papirklær som bl.a. blir brukt i private sykehus, et genialt og meget behagelig plagg.
Sivilombudsmannen har også andre sårbare grupper i kikkerten og viser til psykiatriske pasienter og personer som hører inn under barnevernet. Dette er selvsagt også på sin plass. Det er godt at noen holder et vaktsomt øye med det som skjer med disse menneskene, så får vi bare håpe at kontrollørene benytter seg flittig av uanmeldte besøk, for det er på den måten kritikkverdige og umenneskelige forhold kan avdekkes.
For min egen del vil jeg tipse sivilombudsmannen om enda en sektor som hadde trengt noe ut over det eksisterende kontrollapparatet. Helsetilsynet gjør sikkert en god jobb, men da vi i sykehjemsrapporten “Velkommen til virkeligheten!” som delvis er gjengitt på dette nettstedet (klikk her) og som ble oversendt til Helsetilsynet, opplevde vi som pårørende at Helsetilsynet var mest opptatt av å avdekke formelle feil. Tilsynet var opptatt av at det fantes skriftlige prosedyrer og regimer ved sykehjemmet som kunne dokumentere at personalet hadde blitt orientert om hvordan tingene skulle gjøres. Dessverre opplevde vi som pårørende, at Helsetilsynet var mindre opptatt av (for å si det på en pen måte) den ydmykende behandling som den aktuelle beboeren ble utsatt for. Som da hun av en irritert og travel nattevakt ble møtt med følgende tilbakemelding: “Du skal holde kjeft, din kjerring!” Og da hun (som var orientert, dvs. “klar”) i timevis satt lenket til en rullestol, mange ganger henvendte seg til pleierne om å få komme på toalettet, ble møtt med følgende svar: “Du har bleie, du kan tisse i den!”
Som pårørende hadde vi ikke inntrykk av at en slik nedverdigende og ydmykende behandling fikk tilsvarende fokus som det at medisinske rutiner og ansvarsområder fantes nedtegnet i et eller annet dokument på sykehjemmet. Derfor mener jeg at sivilombudsmannen godt kan utvide sitt overvåkningsområde til også å gjelde andre sårbare grupper i befolkningen, ikke minst de integritetskrenkelser som dessverre også skjer i en del sykehjem…
Les for øvrig den rystende sykehjemsrapporten her!