Stortingsvalget 2017: Hva er det med Senterpartiet?
Senterpartiet har mye positivt på programmet, men er de offer for fordommer og følelser hos byfolk?
I en hovedstadsavis stod det forleden et intervju med en tidligere Arbeiderpartivelger som nå hadde konvertert til Høyre. Han var ikke særlig begeistret for Frp (Fremskrittspartiet), men han syntes det var enda verre med MDG (Miljøpartiet de grønne) og Sp (Senterpartiet). Han viste bl.a. til hvor ille mye hadde blitt i Oslo etter at Arbeiderpartiet begynte å styre byen sammen med MDG. Det hadde han fått mer enn nok av.
At han hadde problemer med MDG, kan jeg forstå, de er jo temmelig radikale på en del områder. Men hva med Senterpartiet, hva var det som var så ille med det partiet? Spørsmålet ble ikke mindre aktuelt etter at jeg fant en brosjyre for Senterpartiet i min postkasse, faktisk den eneste valgbrosjyren i år så langt. Så da tok jeg meg tid til å lese mer om hva Senterpartiet vil – og ikke vil. Da jeg var ferdig med lesningen (fire A5-sider), skjønte jeg ikke hvorfor vedkommende Oslo-borger hadde så mye imot dette partiet. Så mye bondeparti er vel Senterpartiet ikke? Eller kanskje ble det litt vel mye bondevett for mannen? Kan hende var han EU- eller EØS-tilhenger, i så fall er neppe Senterpartiet et alternativ…
I brosjyren for Senterpartiet leste jeg bl.a. følgende:
«Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.» Senterpartiet ønsker et levende folkestyre, og de vil bygge ned direktorater, byråkrati og rapportering. De vil gi kommunene ressurser til å utvikle gode barnehager, skoler, legevakt og eldreomsorg. De vil bruke ressursene der folk bor. Senterpartiet vil stanse sentraliseringsreformene innen politi, forsvar, NAV, sykehus og kommuner. De er imot norsk EU-medlemsskap og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale med EU.
Senterpartiet skriver videre at de vil ha et nærpoliti som er til stede, og at de vil arbeide for en sterk offentlig skole som bl.a. satser mer på praktiske fag. De vil gi lærerne frihet og tillit, og de vil legge til rette for en bred satsing på frivillige lag og organisasjoner.
Partiet vil hindre nedbygging av matjorda, og de er opptatt av å ta vare på kulturlandskapet; dvs. beiting, husdyrhold, frukt- og bærproduksjon etc. De vil videre arbeide for et skatte- og avgiftssytem som gjør det lettere å utvikle fornybare produkter. De vil ha et tryggere arbeidsliv der alle som arbeider i Norge, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Senterpartiet vil styrke arbeidsmiljøloven slik at det blir langt færre tilsette i bemanningsbyråer og i midlertidige stillinger.
Det eneste jeg savnet i brosjyren var noe om lærertettheten i barneskolen. Senterpartiet skriver riktignok at det skal bli mulig for læreren å «se» elevene, men sier ikke noe om hvordan dette skal gjøres. Dessuten savner jeg litt om Senterpartiets syn på religionsutøvelse, bl.a. Den norske kirkes posisjon. I hvert fall mangler dette i den lille valgbrosjyren.
En Venstre-politiker gjorde et nummer av at storbyene vil komme til å lide dersom Senterpartiet får gjennomslag for sin samferdselspolitikk, og han nevnte buss- og kollektivtilbudet som eksempel på dette. Senterpartiet var imidlertid raskt ute med å tilbakevise påstanden, noe de trolig også har godt belegg for, all den tid det i Senterpartiets program står klart og tydelig at «Senterpartiet satser på samferdsel. Gode, trygge veier, kollektivtransport – båt, buss og bane.» Og at dette skal gjelde for hele landet, også i storbyene.
Så tilbake til mannen som lot seg intervjue innledningsvis. Kanskje handler hans utsagn mer om følelser og fordommer enn praktisk politikk? Ikke vet jeg, men jeg synes ikke Senterpartiets budskap er så vanskelig å svelge… Men mennesker er så mangt, og vi tenker på ingen måte alle likt om alt. Og takk for det!
Vil du lese flere av Johns kommentarer til Stortingsvalget 2017, klikk her