Den gale mandagen; 11. mars 1822, dagen da naturkreftene snudde opp ned på Vestlandet
Ekstremvær er på ingen måte nytt… Noen ganger slipper naturkreftene seg skikkelig løs, og da blir menneskene og alt det menneskeskapte små, veldig små… Som mandag 11. mars 1822.
På Vestlandet ble denne dagen senere kalt «Del galne måndagen», for da ble i løpet av noen få timer en aldeles nydelig vinterdag med blikkstille vær og blå himmel, forvandlet til et frådende inferno som tok livet av rundt 300 mennesker i et par Vestlandsfylker. Hordaland og Sogn og Fjordane fikk unngjelde mest. På den forholdsvis korte strekningen fra Bømlo til Bergen forliste hele 30 båter, og rundt 300 mennesker antas å ha omkommet. De fleste druknet i den frådende sjøen, men også en del ble drept da hus ramlet sammen – mens andre frøs i hjel.
Det kom fullstendig overraskende
Uværet var ikke forhåndsannonsert. Den nydelige morgenen bidro til at ekstra mange tok seg ut på sjøen denne dagen. Fisket hadde vært spesielt godt den siste tiden, noe som også hadde lokket til seg folk fra strøk litt lenger inni landet, fra fjordbygdene. Selv om en og annen erfaren fisker mente at det fantes tegn på væromslag, ja endatil at det kom til å bli ordentlig ruskevær, talte de for døve ører. Det var utenkelig at denne vakre dagen i løpet av et øyeblikk kunne forvandles til et fandenivolsk inferno.
Men så skjedde altså. Siden ble datoen, 11. mars, på folkemunne kalt «Den galne måndagen» eller «Galnemåndagen».
Gjest Bårdsens store heltedåd
Midt oppi dramaet fikk også mestertyven Gjest Bårdsen spille en viktig rolle. Han satt i arrest hos lensmannen på Byrknesøy i Gulen. Seks av ungdommene i traktene hadde tidlig om morgenen dradd ut til noen holmer for å skjære lyng, et kjærkomment tilskudd til dyreforet. Men da de var kommet ut på holmene, slo uværet til, og de ble værfaste.
Absolutt ingen i bygden ville eller var i stand til å trosse uværet for å dra ut for å redde de seks ungdommene. Fedrene deres var på fiske, og mødrene på land ante uråd både for ektefolk og sønner. Til slutt kontaktet de lensmannen for å få hjelp. Han var ikke hjemme, det var derimot konen.
Mødrene overtalte henne til å slippe fangene fri, og blant dem var Gjest Bårdsen. Han sa seg villig til å yte hjelpen, og etter litt fikk han overtalt seks andre fastboende til å bli med på redningsforsøket. I rundt to timer bukserte de seg mot vær og vind og kraftige bølger, og klarte til slutt å komme ut til holmen der ungdommene oppholdt seg. Sterkt forkomne og nedkjølte ble de reddet i land av Gjest Bårdsen og hans «frivillige» medhjelpere.
Kilder: BT og Wikipedia