Parti nr 6: Høyre
Jeg har utfordret de ni største partiene til å fortelle hva de tenker om de store forskjellene som fins i kommunenes ressursbruk i skolen. Lærertettheten kan være tre ganger så høy(!) i en kommune sammenlignet med en annen. Lærertettheten går på hvor mange elever skolene har per lærer, eksempelvis 27 elever per lærer – mot 9 elever per lærer. Alle partiene har svart på disse spørsmålene:
♦ Hvilke likeverdighetsutfordringer ser partiet når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom?
♦ Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring»?
♦ Hva vil partiet eventuelt gjøre for å minske de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruken i skolen?
HØYRE svarer, ved sitt supportteam:
«Det er flere aspekter med dette, f.eks. at ressursene kommunene har til disposisjon, kan være ulike. Derfor innførte regjeringen blant annet et nytt inntektssystem for kommunene som siktet å utjevne noen av ujevnhetene som hadde opparbeidet seg med det gamle systemet. Det er i Norge stor grad av geografisk omfordeling mellom kommunene, og det mener Høyre har vi skal fortsette med.
Det andre aspektet er hva kommunene selv velger å prioritere utover de lovbestemte minstekravene. Det er i Norge stor grad av sentralisering og reguleringer for hvilke tilbud og hvilke rettigheter en har i grunnskolen. Det er likevel slik at kommunene kan velge å gjøre noen prioriteringer selv som skoleeiere. Det mener vi er riktig. Det er slik at et lokalsamfunn ofte best vet hva som er gode prioriteringer for sin skole, og kostnader kan variere stort mellom områder. Det kan for eksempel være høyere kostnader tilknyttet å drive en skole i Oslo sentrum, hvor boligprisene er veldig høye, sammenlignet med i mindre tettbygde strøk.
Opplæringsloven sikrer visse minimumskrav og rettigheter som det er kommunenes oppgave å oppfylle. Det er også Høyres mening at det må gjøres enda mer for å sikre hver elev tilpasset opplæring, slik at alle får oppfylt sitt potensial. Det er likevel ikke et grunnleggende brudd med dette selv om ikke alle kommunene bruker sine midler helt likt, siden formålet med loven er de leverte resultatene, ikke ressursbruken. Det er dessuten slik at behovene kan variere stort mellom kommuner, men ikke minst at de politiske prioriteringene er ulike.
Det er stor variasjon mellom hvilke politiske områder som prioritereres innenfor hver kommune. Her står lokalpolitikerne ansvarlig ovenfor sine velgere i hvorvidt prioriteringen er den rette for lokalsamfunnet.
Det prinsipielle i opplæringsloven går på elevenes mottatte tilbud, ikke på ressursbruk. Jevnt over er det slik at Høyre er blant partiene som i størst grad prioriterer skole og utdanning i lokalpolitikken. Høyres mål er at Norge skal ha verdens beste skole. Kunnskap i skolen er en av våre hjertesaker.»
Min* kommentar til Høyres svar:
Det var kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sin unnfallenhet på representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet som ble den direkte foranledning til denne valg-serien på johnsteffensen.no. Kommunalministeren ville ikke svare på spørsmål om de betydelige forskjellene i ressursbruken (lærertettheten) kommunene i mellom, og hvordan disse store ulikhetene harmonerte med Opplæringslovens mål. Det som Sanner ikke ville svare på i juni, har Høyres supportteam nå forsøkt å svare på.
Høyre sier at de blant annet har «innført et nytt inntektssystem for kommunene, som sikter å utjevne noen av ujevnhetene som har opparbeidet seg med det gamle systemet.» Det er interessant å merke seg opposisjonspartienes kraftige kritikk av regjeringens nye inntektssystem, et system som i følge dem har bidratt til større økonomiske forskjeller mellom kommunene. Opposisjonspartiene viser bl.a. til utfattige kommuner og en søkkrik stat, og et system som føles urettferdig. Høyre kjenner seg åpenbart ikke igjen i den kritikken.
Høyre poengterer viktigheten av at hver elev har krav på tilpasset opplæring, et tilbud som ikke bare skal være forbeholdt de svakeste, men også de skoleflinke, som skal få opplæring tilpasset sitt nivå. Det ble fastsatt i Opplæringsloven og gjennom Kunnskapsløftet uten at skolene ble tilført flere midler. Lærerne ble derimot oppfordret til å tenke og handle smartere. Når kommunene selv får bestemme hvor mye penger de vil bruke på skolen, kan det være lett å la skolens ansatte sitte igjen med Svarte-Per. Politikerne kan toe sine hender og hevde at det er ikke er deres feil, for Opplæringsloven fremholder at alle elever skal gis en likeverdig og tilpasset opplæring. Så blir det skolens plikt å leve opp til lovens bokstav ut fra de ressursene en har.
Mange lærere føler at Kommunenes sentralforbund (KS) tøyer strikken vel langt i ønsket om å spare penger og få mest mulig igjen for skattekronene. Siden KS overtok forhandlingsansvaret med lærerorganisasjonene (takket være Høyres tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet) , har skolens ansatte blitt blant lønnstaperne i samfunnet. Skolens lønnsnivå har hatt en mindre gunstig utvikling sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Høyre må ta hovedansvaret for denne negative utviklingen, partiet som selv hevder at de er blant dem som «som i størst grad prioriterer skole og utdanning i lokalpolitikken». Dette er en slagord-preget påstand som Høyre til stadighet kommer tilbake til, men som er en sannhet med mange modifikasjoner. Høyre er for eksempel en varm tilhenger av prøver og testing i kjernefagene , men til tross for utstrakt bruk av tester (ikke minst i Oslo), er resultatene fra skolene i Norge ytterst nedslående lesning. I 2015 har skoleresultatene vært verre enn noensinne på flere områder, dette til tross for at Høyre har hatt regjeringsmakten i to år allerede.
Høyre forfekter NPM, dvs. New Public Management, en ideologi for hvordan offentlig sektor bør organiseres. Målet med NPM er å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper hentet fra privat sektor: Privatisering, konkurranseutsetting og belønning for måloppnåelse er blant de bærende prinsipper for NPM. Kritikerne hevder at NPM er uegnet for offentlig sektor, fordi ideologien ikke uten videre er sammenlignbar med privat sektor hvor målet først og fremst er å tjene penger. Slik er det ikke i det offentlige. Her er målene langt mer komplekse, flertydige og kan vanskelig tallfestes, som det å «sørge for omsorg», «skape læring» etc. NPM vil i følge kritikerne føre til en rekke målkonflikter og mye kontrollbyråkrati. Og det er nettopp dette som langt på vei kjennetegner Høyres skolepolitikk, en politikk som jeg er overbevist om snart har utspilt sin rolle i skolen. Men enn så lenge turer Høyre frem med sitt mantra; at Norge skal ha «verdens beste skole». Så langt er det dessverre lite som tyder på at Høyre vet hva som skal til for å nå det målet.
* «Min» dvs. John Steffensen, er partipolitisk nøytral og har aldri vært medlem av noe parti. Jeg forsøker å kommentere partisvarene ut fra min profesjon som lærer. Jeg har 38 års skoleerfaring i Bergen kommune.
Hva er din kommentar til det Høyre mener…?
Har du noen tanker om forskjellen i ressursbruken i skolen kommunene imellom, eller hvordan Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring» rimer med disse ulikhetene, eller har du noen tanker om det som ovennevnte parti sier? Bruk gjerne «Leave A Comment»-feltet lenger nede.
Neste parti: SOSIALISTISK VENSTREPARTI (Kommer…)
Det er i stor grad Høyres skole vi ser levendegjort i Norge i dag. Grunnskoleelevene har avgangskull som har levd hele skoleløpet med K06, læreplanen som Clemet startet arbeidet med, Og de siste 12 åra har vi levd med regimet etter Clemets valg å utnytte muligheten til å overføre forhandlingsansvaret og mer selvråderett til kommunene. Og resultatene synker med en ny kunnskapsminister fra Høyre i lederstolen! Ikke bra.