Pensjonist – Jeg har ikke angret et sekund

Pensjonist. Det er en tid for alt. Jeg har ikke angret et sekund. Www. Johnsteffensen. No

Pensjonist – eller fortsette å arbeide?

Pensjonist. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg gikk av med pensjon

Representanten for SPK (Statens pensjonskasse) fikk et spørsmål fra forsamlingen: – Bør jeg ta ut AFP, eller skal jeg jobbe til jeg når vanlig pensjonsalder? Kursholderen snudde seg mot tavla og dro en loddrett strek. – Se her, sa han, her står du opp og her nede spiser du kvelds eller middag. Han pekte øverst og nederst på streken han hadde laget. Så fortsatte han: – Om du vet med deg selv at du har mange ting du kan og vil realisere innenfor disse to måltidene, ting du vil ha gjort, opplevd eller lignende, kan du trygt ta ut AFP og gå av med pensjon tidlig. Men om du ikke aner hva du skal finne på mellom frokost og middag, skal du fortsette å jobbe til du ikke lenger får lov.

Jeg får gjort det som jeg har lyst til å gjøre

Han hadde så rett, så rett! Selv gikk jeg av med AFP da jeg ble 63, og jeg har aldri angret på den beslutningen. For det er et stort steg å ta, det er en epoke som definitivt er slutt. For noen blir dette å ta farvel med livsverket, for andre blir det å ta en velfortjent hvil etter et langt og hektisk arbeidsliv. Det blir som å ha ferie hele tiden, og det beste av alt; man bestemmer helt og holdent selv. Å være pensjonist er intet latmannsliv. Mange pensjonister sier at tiden flyr av gårde, og at de har problemer med å rekke over alt. Ett er i hvert fall sikkert, jeg kjeder meg over hodet ikke. Jeg har tusen gjøremål, og jeg får gjort det som jeg har lyst til å gjøre. Det er ingen andre som får bestemme over hverdagen min. Den styrer jeg selv, og jeg nyter det.

Med skoene på

Jeg føler meg priviligert, jeg er heldig som har fått gå ut av arbeidslivet med skoene på. Jeg kjenner flere som har hatt store planer for pensjonisttilværelsen. Det var bare det at de ville jobbe enda litt til. De skulle bare… Men så ville skjebnen det slik, at de ikke fikk oppleve noen pensjonisttilværelse. De falt om like før målstreken. Min far var en av dem. Til tross for at alle rundt ham sa at nå var det på tide å avslutte næringsvirksomheten og nyte sitt otium, ville pappa fortsette litt til… Det var vanskelig for ham å lukke døren til livsverket sitt, men han hadde like fullt drømmer om at han, når han omsider ble pensjonist, skulle reise og oppleve verden. Han drømte om å dra jorden rundt.

Mens leken er god

Men så… en dag i november kom det uventet fra ham:  ville han gi seg. Om vi, min bror og jeg, kunne hjelpe ham med å avvikle forretningen i juleferien.. Så klart at vi kunne det. Vi gledet oss på hans vegne. Det var jo dette vi hadde mast om i flere år. Gi seg mens leken var god. Nå hadde han omsider tatt til vettet. Det var søndag, det var middag, det var glede i hjemmet. Men bare fire dager senere døde han plutselig, bare 6 uker før han hadde tenkt å gi seg.

Vel fortjent

Han var ikke alene om å havne i en slik situasjon, å snuble før målstreken. Derfor; hvis du har muligheten til det, og du har mange ting du kan tenke deg å realisere eller oppleve når du kan råde over tiden 100 %; ikke stuss, ikke drøy det en dag for lenge… Gå ut av arbeidslivet med skoene på. Og nyt det! Du har fortjent det så inderlig vel!

Min far skomakeren serie
Les mer om min far ved å klikke på bildet

La andre få vite om dette innlegget..